Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Representanter for en sammenslutning som kaller seg Antikrigsinitiativet i Tromsø tar i en artikkel nylig publisert både på Nordnorsk debatt og i papiravisen til orde for umiddelbare forhandlinger for å få slutt på krigen i Ukraina.
La meg bare først si at jeg ikke tviler på at forfatterne genuint ønsker at denne grusomme krigen bringes til opphør. Det er de ikke alene om. Ideelt sett skulle en jo også tro at veien å gå må være gjennom forhandlinger. Dessverre er ikke virkelighetens verden så enkel.
Nok er nok - fredsforhandlinger nå!
I likhet med andre innlegg som tar til orde for forhandlinger nå, ofte kombinert med uvilje til å støtte Ukraina militært, er også dette debattinnlegget så godt som blottet for konkrete forslag til hva det skal forhandles om. Ukraina er ikke villig til å forhandle om hvor mye av sitt eget territorium de skal avstå til aggressoren Russland.
Det kan man vanskelig klandre dem for. Russland har så vidt jeg har kunnet registrere ikke vist fnugg av forhandlingsvilje. De er dessuten i posisjon til når som helst å avslutte krigen ved å trekke seg ut fra områdene de har okkupert. Så hvorfor ber da ikke de som argumenterer for forhandlinger Russland om å gjøre nettopp det?
Jeg er ganske sikker på at hvis så skjedde, så vil ikke Ukraina stille håpløse krav til den krigserstatning Russland selvsagt må betale til Ukraina som kompensasjon for de vanvittige lidelsene og ødeleggelsene deres barbar-hær har forårsaket. Skal rettferdighet legges til grunn må jo den erstatningen bli av astronomiske dimensjoner.
Forfatterne bak nevnte innlegg frykter at krigen kan eskalere til at atomvåpen tas i bruk. Ja, en viss fare for det eksisterer. Men hvem er det som rasler med slike våpen? Det er i hvert fall ikke Ukraina som ikke har atomvåpen, og det er heller ikke de vestlige atommaktene. Nei, det er ene og alene Russland. Så får man sette bjella på katten så frykten kan adresseres dit den hører hjemme.
Påstanden om at krigen i Ukraina skulle være en proxy-krig der Vesten bruker Ukraina til å føre krig mot Russland er så dum at den ikke fortjener flere kommentarer. Jeg tillater meg til og med å tvile på at Putin og hans nikkedukker selv tror på dette tøvet. Men en ytre fiende er grei å skylde på for et vaklende tyrannisk regime, selv om det aldri så mye er tale om et fantasifoster.