Fiskeriminister Skjæran har nå gått ut og proklamert at han går inn for en forenkling av rapportering av fangst for den minste flåten. Det første spørsmålet som melder seg i mitt lille hode er: Forenkling, for hvem ?

I forhold til hva som skjer i dag vil ikke rapportering og sporing forenkle fiskerens hverdag, kun legge noen flere oppgaver til ham/henne i en allerede travel hverdag. Forenklingen vil kanskje da bare gjelde for byråkratiet som skal ivareta norske fiskeres interesser ?
Det sistnevnte virker det som om det norske fiskeribyråkratiet ser helt bort fra nå. De siste årene er det kun kommet flere oppgaver som skal gjøres uansett, for å tilfredstille et datasystem som kun er for spesielt interesserte.

Jeg kan for så vidt forstå argumentet om at en slik sporing vil medføre større sikkerhet for fiskerne………om det hadde blitt brukt til det. Men, all erfaring så langt når det gjelder sporing er at det kun brukes for å overvåke fiskernes gjøren og laden, og har overhodet ingenting med sikkerhet å gjøre.

Når det gjelder avgangsmeldingen, der myndighetene nå sier at man ikke trenger å melde hvor man skal fiske, har egentlig ingen betydning, meldingen om havneavgang må sendes uansett.

Når det gjelder innmelding av fangst bør fiskerne passe på at de er oppdatert over hvilke fiskeslag som er merket med rødt på «Rødlista», da disse skal det være rett vekt innrapportert på, disse vi da IKKE komme inn under rubrikken «Mix-kategori».

Av erfaring vet man jo at feilrapporteringer kan koste dyrt for den enkelte fisker.

Jeg regner også med at det fremdeles må sendes inn melding om når forventet ankomst-tid er, da det ikke står noe om det i meldingen fra fiskeriministeren.

I en artikkel i en avis sier Skjæran at fiskerne i den små flåten ikke trenger å melde posisjon for sitt fiske når de går fra land på grunn av at : « Større fartøy vil ha lengre rekkevidde, og det er mindre forutsigbart hvor og når fartøyet vil komme i land. Større fartøy vil også naturlig nok kunne ha større fangster,». Det stemmer nok det, et godt argument, tommel opp for det.

Men, hvorfor lager de ikke rapporterings-systemer basert på farts-sertifikatet for fartøy da ?

Det er jo ikke bare fiskefartøy under 11 meter som driver fiske kun kystnært, det er det jo også større fartøy som gjør. Jeg vet at forslaget har vært sendt inn til myndighetene, men sitter med et inntrykk av at saker kan gjerne sendes ut på høring, også driter vi i svarene vi får, fordi vi vet best!

Det har vært diskutert om ikke AIS-sporing ville vært like hensiktsmessig som det sporings-systemet som Fiskeridirektoratet legger opp til, forøvrig et forslag som Fiskeridirektoratet avviser tvert, med et argument om at det er ikke brukbart. Mener imidlertid å huske at nettopp Fiskeridirektoratet viste til AIS-sporing for en tid tilbake da noen fiskere som drev fiske utenfor Finnmark ble ilagt gebyrer. Underlige greier...

Skjæran sier også: "Vi må få kontroll på fisken som tas opp av havet, og sikre at havforskningen har det som trengs for å sikre en bærekraftig bestand", som et argument for fangstrapportering og det som følger med dette.

Så myndighetene vil heretter ikke bruke landings-sedlene som fiskerne får når de leverer fangsten til kontroll og ressursberegninger, kun det fiskerne melder inn ?

Det kan jo bli noe underlig, særlig om fiskerne melder inn mindre enn de leverer !

Nei, dette var svake greier Skjæran, men egentlig ikke overraskende.

Vi som fiskere må nok bare erkjenne at næringen skal styres av et «A4-samfunn» helt uten kunnskaper om hverdagen til fiskerne og deres hverdag. Og av politikere som er to-tre runder nede på kaia i løpet av året, og proklamerer høyt og tydelig at de gjør det for å lære og få kunnskaper om fiskerinæringa.

Jeg har drevet fiske i 47 år til nå, og er ennå ikke utlært, så vi kan virkelig være glad for at vi har slike lærenemme politikere!