Det har vært kontakt mellom folkene i det som i dag er Norden til alle tider. Når det gjelder samarbeid mellom de nordiske statene, kommer man ikke utenom å nevne Kalmar-unionen som varte fra år 1389 til 1521, riktignok med mange brytninger. Kalmar-unionen var mellom Norge, Sverige og Danmark og inkluderte også Finland, Island, Færøyene og Grønland. Kalmar-unionens «mor» var den mektige dronning Margrethe den første. Til høsten kommer det forresten en nordisk storfilm om denne interessante herskeren. Etter Kalmar-unionen har det vært både samarbeid, konflikt og krig mellom de nordiske land.

For å hoppe langt fram: Under den første verdenskrig fra 1914 til 1918 var alle de nordiske land nøytrale, men de følte presset fra stormaktene under verdenskrigen. Det ledet til et ønske om tettere samarbeid mellom de nordiske land. Foreningen Norden ble etter hvert stiftet i alle de nordiske land. I Norge ble foreningen stiftet i 1919 etter et opprop fra 149 framtredende nordmenn, akademikere, politikere og næringslivsfolk, blant annet den daværende statsminister Gunnar Knudsen og den senere statsminister Johan Ludwig Mowinckel, begge fra partiet Venstre, men også politikere fra Høyre og Arbeiderpartiet var med. På hele 1920-tallet var oppslutningen om Foreningen Norden svak, men på 1930-tallet og fram i mot krigen økte oppslutningen. Etter andre verdenskrig økte interessen for det nordiske samarbeidet selv om de nordiske land etter hvert tok forskjellige valg i forhold til både NATO og det som i dag er EU. Vi fikk tidlig passfrihet, et felles arbeidsmarked og Nordisk Råd.

Foreningen Nordens lokalavdeling i Tromsø ble stiftet 18. juni 1946. Den viktigste enkeltperson bak stiftelsen var Karoline Mathisen. Hun levde fra 1898 til 1981, var lege og aktiv på svært mange områder. Under og etter krigen var hun aktiv i organisasjonen Svenska Norgehjälpen som formidlet svensk hjelp til hele Nord-Norge, og hun fikk tilnavnet «hele Nord-Norges landsmor». For Mathisens store innsats for lokalsamfunnet vedtok Tromsø kommune tidlig i år 2020 å gi en vei ved Kræmer på Stakkevollvegen navnet «Karoline Mathisens veg», men dette vedtaket har merkelig nok ikke blitt gjennomført. Karoline Mathisen fortjener å bli husket!

De første årene arbeidet Foreningen Norden mye med å opprette og vedlikeholde forbindelsene med Tromsøs vennskapsbyer Kemi i Finland, Luleå i Sverige og Ringkøbing i Danmark. Alle tre byene har gitt navn til veier på Tromsøya. Dette var offisielle forbindelser mellom kommunene, men Foreningen Norden var sterkt engasjert i arbeidet, og forholdet mellom vedtak i Foreningen Nordens Tromsø-avdeling og vedtak i Tromsø bystyre er ikke alltid helt lett å få klarhet i. I årene etter har det vært tettest kontakt med Luleå i Sverige. I 2005 var det et vellykket besøk fra Luleå i Tromsø 17. mai, og svenske barn gikk i Tromsøs 17. mai-tog med svenske flagg. Dette var jo året de to land markerte at det var 100 år siden atskillelsen i 1905. Samarbeidet med Kemi har vært vanskeligere pga språkproblemer. Ringkøbing-samarbeidet har vært hemmet av de lange avstandene, og fra 2007 har Ringkøbing også blitt del av en ny storkommune. Tromsø kommune bør gi ny kraft til samarbeidet med Kemi i Finland og Luleå i Sverige. Foreningen Norden i Tromsø har også deltatt aktivt på Nordkalottkonferanser som bytter på å være arrangert i Nord-Finland, Nord-Sverige og Nord-Norge, og i august 2018 ble Nordkalottkonferansen arrangert i Tromsø med 100 deltakere og et godt program.

For Foreningen Norden i Tromsø har kontakt over landegrensene for lærere og elever vært en sentral aktivitet i alle de 75 årene. Haderslev i Danmark og Gotland, Kiruna og Luleå i Sverige har vært med på slikt skolesamarbeid med Tromsø. Ellers har temamøter og kulturkvelder vært noe av hovedaktiviteten til Tromsø-foreningen. Temaene har vært varierte, men det har kanskje vært flest innenfor kultur. Ofte har det vært land-tema som dansk kulturkveld i 1950, Finlandsaften og Islandsaften i 1999 og Samisk aften i 2000. Grenseproblemer har stadig vært tatt opp. Det gjelder vanskelighetene folk fra de nordiske land opplever når de bor og arbeider eller studerer i et annet land. Dette ble tatt opp i 1955, igjen i 1977-1978 og også de siste ti årene. Alle land og alle politikere ønsker å fremme nordisk samarbeid, men likevel innføres det ofte lover og forskrifter som skaper problemer i praksis. Det er derfor stadig behov for å løse praktiske problemer. I Nordkalottens Grensetjeneste i Skibotn hjelper de folk med slikt.

På 2000-tallet har Foreningen Norden vært aktiv på gamle og nye måter. Fra år 2007 har Foreningen Norden markert seg ved å dele ut «Nordisk filmpris» under NUFF, Nordisk Ungdoms Filmfestival, som hvert år arrangeres i Tromsø. Fra 2008 og framover til og med 2019 har det vært årlige og svært vellykkete arrangementer før jul under navnet «Venner i nord». Dette har vært arrangementer med kultur og mat fra de nordiske land og i tillegg fra andre lands innvandrere og flyktninger i Tromsø. Deltakelsen har vært så stor at dette ikke kunne annonseres. I 2013 kom de norske og svenske kongeparene til Tromsø, og lokalforeningen stilte opp, blant annet med å få til et møte mellom svenske arbeidsinnvandrere i Tromsø og det svenske kongeparet. De siste fem årene har foreningen arrangert internasjonale seminar om de nordiske land, etter tur om Finland, Island, Sverige og Danmark/Grønland, og Foreningen Norden har også vært medarrangør av finsk og islandsk filmuke. Nå har det vært en lang korona-pause, men etter hvert vil aktivitetene igjen starte opp. Det nordiske samarbeidet er fortsatt viktig.