Gå til sidens hovedinnhold

Foreldet nytt fra Hans Husum om COVID-19, vaksine og flokkimmunitet

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Innlegg i nordnorskdebatt 15. desember og uttalelser til itromsø 20. desember fra distriktslege Hans Husum om koronavaksinene inneholder en rekke sjokkerende påstander. Han påstår at tenkende kolleger og vitenskapsmenn ikke tør ytre seg mot vaksinen på grunn av fryktkultur i medisinske miljøer. I intervjuet med itromsø går han til frontalangrep på professor Mads Gilbert for hans tillit til EUs godkjenningsordninger for vaksiner, og mener det er dypt umoralsk av Gilbert å uttale seg fordi han ifølge Husum «ikke er vitenskapsmann».

Gilbert har doktorgrad fra 1991 om stoffskifte og blodomløp under anestesi. Selv har Husum en doktorgrad i medisin fra 2003 om prehospital skadebehandling i den tredje verden, og mener åpenbart at dette gjør ham suverent mer kvalifisert som rådgiver for folket i dette spørsmålet enn Gilbert og norske helsemyndigheter.

I intervjuet gjentar Husum påstander fra innlegget i Nordlys om at vi kan oppnå full flokkimmunitet ved å vaksinere bare 10-15 prosent av befolkningen. I Nordlys begrunner han dette ved å vise til tidsskriftet British Medical Journal (BMJ) og en studie utført av universitetene i Münster og Oxford. I kommentarfeltet til nordnorskdebatt har jeg forgjeves prøvd å få Husum til å gi mer presise referanser, så jeg har måttet drive litt detektiv-arbeid. Jeg har kommet til at han i hovedsak baserer seg på en leder av assisterende redaktør Peter Doshi i BMJ fra 17.september med tittel: Covid-19: Do many people have pre-existing immunity?

Storyen her går slik: Kunnskapen vi har om immunitet i befolkningen skriver seg i hovedsak fra befolkningsundersøkelser hvor man har målt forekomster av antistoffer frambrakt av kontakt med SARS-CoV-2 viruset. Disse undersøkelsene har vist skuffende lave forekomster av antistoffer, som indikerer at vi er langt unna flokkimmunitet, selv i hotspots som New York, London, Madrid og Stockholm. Nyere immunologisk forskning viser imidlertid at andre typer immunreaksjoner, og da særlig de som involverer såkalte T-celler, har høyere forekomst og kan indikere at flere enn tidligere antatt kan ha vært eksponert. Det er også studier som tyder på at kontakt med koronavirus som gir vanlig forkjølelse kan skape slike immunresponser. Det har vært fremmet hypoteser om at dette kan bidra til immunitet i befolkningen mot COVID-19, men det innrømmes av forskerne som intervjues i lederen at det ikke er bevist at disse immunresponsene gir reell beskyttelse mot COVID-19.

Modellstudiene ved Oxford, som konkluderer med at terskelen for flokkimmunitet kan reduseres til 10 prosent av befolkningen, baserer seg på hypotesen om svært høy grad av slik kryssimmunitet, og er vel en av grunnene til at artikkelen ennå ikke er godtatt i et fagfellevurdert tidsskrift.

Det som imidlertid er mest (ned-)slående ved BMJ-lederen er at alle intervjuobjektene begrunner sin tro på snarlig flokkimmunitet med at man ikke har sett en ny oppblomstring av epidemien. Det burde komme en andre bølge, men den har ikke kommet, hevder de.

Men det var i september. Nå vet vi bedre, den andre bølgen er her for fullt. Eller det vil si, de fleste av oss vet bedre. Noen er så ideologisk forblindet at de ikke er i stand til å ta inn det helt åpenbare. Ingen land i verden er i nærheten av flokkimmunitet, selv ikke i de store byene der vi har sett de største utbruddene.

Naturlig immunitet mot COVID-19 i befolkningen er et komplekst spørsmål som er gjenstand for intens forskning. Kunnskapen på dette tidspunktet er alt for begrenset til å trekke fornuftige policy-relevante konklusjoner. Hovedgrunnen til dette er at det er vanskelig å gjøre kontrollerte befolkningsstudier i et landskap som endrer seg så hurtig.

Vi vet faktisk adskillig mer om virkningen av vaksinene, fordi den har latt seg studere på kontrollert måte. Vi vet også mye om de kortsiktige bivirkningene, fordi det er så mange som har fått vaksinen og er blitt fulgt opp. Ingen alvorlige bivirkninger er rapportert. Ingen mikrobiologisk kunnskap tilsier at det skulle være alvorlige langsiktige bivirkninger, og risikoen for dette må hver enkelt vurdere opp mot risikoen for å bli smittet og langtidsvirkningene og eventuell død fra sykdommen.

Vaksinene gir svært god beskyttelse mot sykdom. Vi vet lite om de også forhindrer overføring av smitte, og vi vet ikke hvor lenge immuniteten varer. Dette vil vi lære mer om ved at vi alle tar den vaksinen vi blir tilbudt i denne omgangen og eventuelt fyller på med nye og mer treffsikre vaksiner som vil bli utviklet i årene som kommer. Alternativet har vi smakt på en stund nå. Det burde skremme vannet av de fleste.

Kommentarer til denne saken