Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
«Kan Rødt være med på å styre kommuner og fylker i landsdelen som grenser mot Russland?», kan vi lese i Nordlys lørdag 21. januar. Det er ikke i kommentarkloakken dette står, men fremheva på lederplass. «Stalin lever i partiet Rødt» er overskrifta på et stort oppslått innlegg. «Putins drømmeduo», står det i en helsides overskrift mandag, og er sitat fra den ellers anonyme stortingsrepresentanten, Nils-Ove Foshaug (Ap).

Rødt er en nøtt

Stalin lever i partiet Rødt
Rødt var det første partiet som tok initiativ til demonstrasjoner, blant annet i Tromsø, umiddelbart da invasjonen starta. Parolene var «Russland ut av Ukraina» og «Solidaritet med Ukraina». Rødt støtter alle sanksjonene mot Russland og Putins oligarkvenner. Rødt har gitt full støtte til all humanitær bistand, og hjelp til flyktninger. Vi har også sterkt oppfordra til å ta i mot russiske desertører og oposisjonelle.
Nordlys fremstiller oss i Rødt som potensielle femtekolonister og landsforrædere, og advarer spesielt Ap i nord mot å ha noe med oss å gjøre. Har alle sikkerhetsventiler i redaktørstaben i Nordlys vært ute av drift? Vi kan ha stor forståelse for at Ap ikke vil samarbeide med oss. De gjør det kun når de er i nød. Det er store politiske forskjeller, og med klimakrisa, strømpriskrisa og forskjellskrisa har ikke forskjellene blitt mindre. Og det skal også mye til før vi er interessert i noe politisk samarbeid med Ap.
Vi fremholder at Norge kunne inntatt en annen rolle etter Russlands invasjon i Ukraina, enn å forkaste det som har vært norsk politikk siden 1959; å ikke sende våpen til områder der det er åpen krig. Da mener Nordlys at vi er potensielle landsforædere.
Men hva om strategien om en stadig militær oppskalering av krigen slår feil? At Russland ikke lar seg slå militært? Forsvarssjef Kristoffersen sa på TV2 søndag at informasjonen han hadde viste at omlag 180.000 russiske soldater var drept og såret. For Ukraina var tallet over 100.000. Antall sivile ukrainere var anslått til omlag 30.000. Altså godt over 300.000 drepte og sårede på 11 måneder.
Hverken Nato eller FN har gjort noen forpliktende vedtak som krever at Norge skal sende skarpe våpen. Derfor er det Natoland som ikke sender våpen, og noen sender helt minimalt. Ellers i Vesteuropa sender hverken Østerrike, Sveits eller Irland våpen. Norge handler som en sjølstendig stat, og må ta ansvaret det medfører. Ved å sende våpen, ikke minst når det blir stadig mer avanserte og tyngre våpen, blir også Norge stadig mer involvert som part i krigen. I dag vet vi ikke hva krigen vil ende ut med. Det vi vet er at det blir stadig flere drepte og skadde, og enorme materielle ødeleggelser for hver dag som går.
Hvorfor er det «forbudt» å diskutere og foreslå andre strategier for å bistå Ukraina på best mulig måte?
Kan Nordlys fortelle hvorfor det er bra at det er Kina, Tyrkia, Emiratene og Saudi-Arabia som opptrer på den diplomatiske arenaen?
Hvilken analyse og vurdering ligger til grunn når Nordlys fremstiller Putin og hans regime som venstreorientert, sosialistisk, ja endog kommunistisk, og at Rødt av den grunn skal ha sympati for Putin? Alle edruelige vurderinger av Putin-regimet anser dette som (høyre)nasjonalistisk og sterkt knytta til den russisk-ortodokse kirka med patriark Kirill i spissen. Dette er så fjernt fra Rødt politiske ståsted som man kan komme.
Det er nok langt mer nærliggende å se de voldsomme angrepene på Rødt som forårsaka av at vår politikk som angår vanlige folks hverdag er en politikk og politiske analyser der stadig flere kjenner seg igjen. At Rødt av den grunn har fått relativt stor oppslutning, og har over 14000 medlemmer, ansees tydeligvis som en trussel av maktpersonene i Norge, enten det er i media, i næringslivets organisasjoner, i næringslivets tenketanker og i politikken.