Vi går inn i adventstida 27. november. Det er en ventetid. De færreste venter på at kirkeklokkene skal ringe jula inn. Også nordlendinger tar den på forskudd også i år for å litt trøst og oppmuntring. De fleste venter sikkert på fred i Europa og en tryggere fremtid. For vi trenger alle mer positiv tenkning og livsglede for å møte fremtiden. Derfor betyr førjulstida mye for mange her nord!

Men når christ-maset begynner flere uker før advent kan det være en grunn til å stoppe litt opp å stille noen kritiske spørsmål. For når kirkeklokkene kimer jula inn, er jula over for mange. Ja, de er utslitte etter alt maset med x-antall julebord.

Det er mange i en by som Tromsø som ikke har klart ikke å følge med i alt desembermaset. Ukene før jul er i sannhet ikke er noe for amatører. Stadig engasjerer seg i «jule uvesenet.» En del hopper av forbrukerkarusellen da livet må være noe mer. Børsen for for lengst overtatt for katedralen, noe debatten om Frelsesarmeens medvirkning ved tenning av julegran i Tromsø tydelig viser. Vi vil handle for 66 milliarder eller litt over 12000 kroner for hver enkelt nordmann Men det er mange som aldri vil ha anledning til å stige på karusellen og betrakter det hele som tilskuere. Det blir stadig flere fattige. Og de gruer seg til jul selv om frivillige organisasjoner som Bymisjonen, Røde Kors og Frelsesarmeen forsøker å hjelpe.

De som har krefter igjen etter en anstrengende advent til gudstjeneste julaften vil få høre juleevangeliet slik vi finner det hos Lukas. Han som ble født i Betlehem møtte mennesker med åpenhet. Han trakk de utstøtte inn i fellesskapet. Og i sin forkynnelse ga ha mennesker trøst og håp. Kjærlighetens budskap sprengte grenser. Dette er mer enn tomme ord. Om vi sliter eller lykkes, om vi gleder oss til julefeiringen eller ser frem til hverdagene på nyåret, så kommer julen med sitt budskap om forsoning og frigjøring.

Vi må la jul være jul! Også nordlendinger legger forskjellig innhold i feiringen. Det er mange alternativer! I vårt flerkulturelle samfunn feires jula på ulike måter. Det finnes ikke noe fasitsvar når det blir stilt spørsmål om hvordan høytiden skal feires. Og ingen har monopol på jula! En bekjent sa til meg i januar at han hadde hatt en fin jul. Han hadde klart å slappe av og samle krefter, ja han hadde latt jul være jul! Andre lar jul være jul på sin måte. Det er derfor viktig ikke å gi noen fasitsvar på hva som er den riktige måten å feire jul på i kongeriket i 2022.

Det er for tiden mange aktører på det religiøse marked. Kirken har ikke monopol på jula. Og tro er som mange andre livsområder blitt privatisert! Stadig flere mennesker klarer seg tilsynelatende bra uten kirken, også i desember. Derfor trenger vi en kirke som ikke diskriminerer alle som tenker «annerledes» En bekjent sa til meg i januar at han hadde hatt en fin jul. Han hadde klart å slappe av og samle krefter, ja han hadde latt jul være jul! Andre lar jul være jul på sin måte. Det er derfor viktig ikke å gi noen fasitsvar på hva som er den riktige måten å feire jul på i kongeriket i 2022.

Likevel - desember rører ved noe av det dypeste i oss. Vi jakter på den rette julestemning og får kontakt med det religiøse som resten av året ligger gjemt bak låste dører hos oss. Og denne delen av livet er noe vi sjelden snakker med andre om, selv om det i de senere årene for enkelte kjendiser har blitt nærmest obligatorisk å fortelle om den religiøse dimensjon i livet i adventskonserter! Desember gir oss lov til å være religiøse. Nettopp derfor er det så viktig at kirken møter menneskers religiøse lengsel med åpenhet.

Tusener vil høre juleevangeliet slik Lukas formidler det og vil lytte til eller synge med i «Deilig er jorden.» Den er på mange måter en protestsalme. B S Ingemann skrev den i 1850 mens han var rystet over den brutale krigen mellom Danmark og Preussen. Men det er ikke bare en protestsalme! Salmen er også fylt av drømmer om en en annen tid som vi alle lengter etter.

For tømmermannsønnen kom med håp til mennesker som slet og ikke fikk det helt til! Og kanskje kan han også i 2022 gi nordlendinger et håp som bærer når nesten alt håp er ute?

Men håp er ikke det samme som optimisme. Folk i nord er realister og vet så utmerket godt at vi må å finne noe i tilværelsen som gir oss trygghet, et holdepunkt i novembermørket preget av usikkerhet og angst. For vi trenger mer håp og livsmot. Og kanskje kan julas budskap hjelpe oss til leve i spenningen mellom mørke og lys, sorg og glede, liv og død. Og håpet. Det kan ingen ta i fra oss, selv ikke på en mørk novemberdag hvor vi opplever at vi ikke har nok penger på konto til å leve slik vi gjerne ville i desember!