Jeg stemte MDG for første gang i årets Stortingsvalg. Før Facebook-kommentariatet går sedvanlig av skaftet: jeg er en sandnessjøværing bosatt i Tromsø, ikke fra Oslo. Jeg liker kaffen min svart, uten noen av de melkeproduktene som folka på Grünerløkka driver og ødelegger kaffen sin med, og som får dere til å reagere som om dere var laktoseintolerante veganere.

Hvordan kunne et parti som MDG tape så fullstendig i et valg hvor klima og miljø mer enn noen gang tidligere var tema, spør Tone Angell Jensen. Det er et godt spørsmål. Jeg skulle ønske Angell Jensen hadde brukt resten av kronikken sin på å svare på det, heller enn å legge ut klikk-åte.

Det har ikke vært mangel på hypoteser fra andre kommentatorer i landet. Som for eksempel at MDG ble utsatt for kannibalisering. Nei, ikke sånn som en klimaaktivist blir spist opp av petroholikere i kommentarfelt rundt omkring det vide land, men i den forstand at alle partiene måtte snakke om klima etter fremleggelsen av FN-rapporten. Per Willy Amundsen ble for eksempel sitert på at mennesket påvirker klimaet. Jeg er ikke 100 % sikker på dette, men ryktene vil ha det til at det er første gang Per Willy bruker ordet klima uten å legge på et hysteriker.

Det er flere ting enn Per Willys snuoperasjon som taler for kannibalisme-hypotesen. Viktigst å trekke frem er kanskje det faktum at alle de andre klimapartiene på Stortinget gikk frem. Rødt, SV, Venstre og MDG gikk samlet sett frem 4,8 %. Sp, valgets store vinner og Nordlys-kommentatorenes våte drøm, gikk frem 3,3 %. Hva er det som gjør denne gjengen så mye mer uvanlig enn de som stemmer på Ap eller Sp? Jeg vet ikke, men jeg mistenker at det har noe å gjøre med salg av abonnementer på Nordlys.

Som alle andre parti begikk MDG sikkert massevis av feil i valgkampen. Jeg tror ingen sitter på svaret akkurat nå, men jeg tror de som snakker om bredde i budskapet i hvert fall er inne på noe. SV og Rødt tjente nok mange stemmer på å gå til valg på en kombinasjon av ambisiøs klimapolitikk og sosial ulikhet høyt på dagsordenen. All kreditt til dem for det. Personlig reiv det godt i venstresida av hjertet når Une Bastholm ble sitert i VG på at MDG ikke ville kreve nye velferdsreformer i eventuelle forhandlinger med Ap, men det ga seg også fort, for jeg er helt enig i resonnementet. MDG er et lite parti, og for å få gjennomslag i forhandlinger må det prioritere det som er aller viktigst for kjernevelgerne.

MDG må ta utfordringen det er å gjøre resten av det politiske prosjektet tilgjengelig for flere. I mellomtiden håper jeg Nordlys tar en annen utfordring, og det er at dere bidrar til en saklig debatt. Det første steget for å få til det er å løfte frem hva de andre partiene skriver og mener om klima, miljø og omstilling.

Ja, det kommer til å kreve litt mer arbeid fra dere. Nei, dere kommer ikke til å få så mange sinte napp på den type åte, men kanskje bidrar dere til at flere får skape seg en mening om hva et "realitetsorientert og bærekraftig alternativ" er.

Det andre steget er kanskje å kvitte seg med den lettvinte retorikken og inndelingen av befolkningen i vanlige og uvanlige grupper. Hvis dere ikke får til det, kan dere ikke i det minste fortelle oss hvem som hører hjemme hvor?