Gå til sidens hovedinnhold

For EU er Nord-Norgebanen like viktig som jernbane i Oslo-regionen!

14. desember 2021 kan bli en av de viktigste datoer for oss som tror på Nord-Norgebanen. Da la EU-kommisjonen frem et av de mest offensive programmer for omlegging av europeisk transport både innenfor EU og utenfor, dvs. EØS-landene med Norge i spissen. For første gang blir jernbanekorridoren ScanMed (Nord-Sverige til Narvik) omtalt som like viktig som jernbane fra Oslo-regionen til Europa via Sverige.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Samtidig ble det lagt frem et detaljert utbyggingsprogram med storstilt støtte via EUs finansielle ordninger, inkludert bruk av «Green Investment Platform – GRIP – gjennom European Investment Bank. Europa skal få moderne klimanøytral transport ved at havner, landterminaler for biler og togstasjoner skal integreres i et felles transportsystem.

EU målsetter en tidsplan i tre trinn for denne enorme satsningen. Innen 2030 skal de viktigste korridorer – som ScanMed – være bygget ut. Et utvidet mulitimodalt system (hvor land og sjø inngår) skal være på plass innen 2040, og innen 2050 skal Europa ha fullført en transportrevolusjon uten sidestykke.

Bakgrunnen er fremfor alt kravene om klimanøytral transport med kutt av utslippene med 90 prosent innen 2050, slik disse ble formet under FNs store klimakonferanse i Glasgow i fjor høst (CAP 26). Men samtidig også fjerning av de barrierer som hindrer for den livsviktige grensekryssende transport med tog som Europas utvikling er avhengig av.

Programmet har vært under forberedelse i flere år gjennom revisjon av Trans European Transport Network (TEN-T) og finansieringstilbudene i Connecting Europe Facility – CEF). For perioden 2014 til 2020 var dette på ca 240 milliarder NOK. Frem mot 2030 blir det langt større beløp – øremerket grønn transport. Jernbanesiden av programmet skal yte bidrag både til anlegg av nye baner, rullende materiell, utbygging av havner/bussterminaler samkjørt med togterminaler – og en storstilt digitalisering

Noe av det mest bemerkelsesverdige med EUs program er at Kommisjonen fremmer en skreddersydd plan for EØS-landene med Norge i spissen, via sitt spesielle program for naboland utenfor EU. EØS-landene (og Sveits) med sine 13,6 mill innbyggere er EUs tredje største partner i varer og andre største i tjenester.

Det er i praksis full åpning for deltagelse for Norge, og noe av det mest oppsiktsvekkende (og positive) er at ScanMed-korridoren fra Sør-Italia til Narvik trekkes frem som en av de viktigste. Her er hva EU-kommisjonen skriver ordrett om denne korridoren:

  • «ScanMed-korridoren er en kritisk nord-sør akse for europeisk økonomisk utvikling. EU har derfor sterk interesse av et utvidet engasjement mot de arktiske delene av Nord-Europa, og ScanMed-korridoren til Narvik legger til rette for utvikling av transporten fra Arktis og senere bruk av en nordlig sjørute fra Sibir til Europa»

Det er like bemerkelsesverdig at Oslo ikke er omtalt i samme grad – og heller ikke Midt-Norge, dvs, Meråkerbanen til Sverige og Mittenbanan til Sundsvall.

Det nye togprogrammet inneholder mye mer enn kun gods. Passasjertrafikk over grensene er et hovedpunkt. Derfor skal toglinjene bygges for en hastighet på minst 160 km/t for passasjertogene og minst 100 km/t for godstog. For å fremme trafikken foreslår Kommisjonen en lang rekke tiltak med fritak av MVA for grensekryssende tog – og spesielle ungdomspakker, bl.a. for ungdom som reiser med studieavtaler i ERASMUS-programmet.

Det skal bli felles billett- og bookingsystemer, noe som har vært en av de store barrierer for mer bruk av tog. Natt-tog-tilbudene skal utvikles raskt – og allerede fra 2022/2023 skal tilbudene legges ut.

EUs store jernbaneprogram frem mot 2030 er en historisk mulighet for Nord-Norge, og spesielt for første byggetrinn av Nord-Norgebanen, Narvik-Harstad-Tromsø pluss dobbelt-spor på Ofotbanen. EU inviterer Norge til å legge frem en helhetlig plan for jernbanen i nord, der vi med ett slag kan legge opp til skreddersydde løsninger der tilførselsveier (fylkesveier) havner og bussterminaler i Narvik, Harstad og Tromsø kan integreres med jernbanen.

Ikke nok med det – men her legges det også frem storstilt finansiell støtte – via EUs naboskap-program og den Europeiske Investeringsbank. Det har svenskene nyttiggjort seg. De har fått EU-støtte til å starte planlegging av dobbeltspor fra Kiruna til Riksgrensen!

Vi må nå håpe at regjeringen med samferdselsminister Jon-Ivar Nygård umiddelbart engasjerer seg – noe han også har lovet senest under åpningen av den nye fraktterminalen på Fauske 22. november i fjor. Der kunne han konstatere at jernbanen (både Nordlands-banen og jernbanefrakt fra Oslo/Kongsvinger til Narvik under Covid19 har hatt tilnærmet normal drift, mens lastebilnæringen har vært sterkt rammet. Jernbanen er helt sentral for forsyningssikkerheten, sa samferdselsministeren.

Han forsikret om at jernbane i nord skal følges opp, og bekreftet fortsettelse av arbeidet som regjeringen Solberg satte i gang om konseptvalgutredning for transportløsninger i Nord-Norge. Nord-Norgebanen vil være et viktig tema.

"Utredningen vil på en grundig måte belyse hvilken rolle ny jernbane mellom Fauske og Tromsø kan spille. Konseptvalgutredningen skal være ferdig i 2023. Den vil være et viktig bidrag i arbeidet med neste nasjonale transportplan, som regjeringen legger fram i 2025", sa han.

Men vi kan ikke hvile på laurbær. Vi må holde trykket jernbanesaken høyt oppe – og nå ser vi jo også at det nytter. Det finnes ikke lenger noen holdbare argumenter mot realisering av Nord-Norgebanen. Våre regionalpolitiske myndigheter må på sin side straks følge opp, skaffe seg pålitelig bakgrunnsinformasjon for å starte planlegging av en transportfremtid der alle transportmidler inngår på en slik måte at nordnorsk transport ikke blir en klima-sinke. Det nytter ikke lenger med å unnskylde seg med manglende finansiering eller politisk forståelse.

Kommentarer til denne saken