Wilsgård Fiskeoppdrett på Senja ser seg om etter nye sjøarealer for sin planlagte, økte produksjon av oppdrettslaks. I forbindelse med revideringen av kystsoneplanen for Troms, foreslår derfor Wilsgård Fiskeoppdrett 11 nye oppdrettslokaliteter, deriblant tre i Balsfjord. Balsfjord, er ifølge Fredd-Jarle Wilsgård, godt egnet til formålet.:

«Om vi får gjennomslag vet jeg jo ikke, men vi har gjort undersøkelser som viser at Balsfjord er godt egnet for havbruk, noe som blir vurdert av eksperter og sektormyndigheter. Vårt innspill er en del av prosessen.» (Nye Troms 5. januar).

Hvilke undersøkelser Wilsgård Fiskeoppdrett har gjort sier Wilsgård ingenting om. Det bør han snarest gjøre om han skal virke troverdig.

Han får medhold av Høyres varaordfører i Balsfjord, Fridtjof Winther, som mener at kommunen nå må se sin mulighet til nye arbeidsplasser og millioninntekter. Wilsgård setter sin lit til at også de øvrige politiske partiene i kommunen forholder seg til forskningsresultater og ikke til gamle myter om oppdrettsnæringens skadevirkninger.

Fisker Atle Moen derimot, frykter for fjordens framtid. Han er opptatt av å verne den stedegne økologi i fjorden: « …jeg er sterkt imot oppdrett, men frykter at storkapitalen til slutt vinner» (Nye Troms 7. januar)

Konflikten mellom oppdrettsnæringens vekst og hensynet til vern av fjordens artsrikdom står sentralt i konflikten. Deler av fjorden er av regjeringen utpekt å være våtmark- fjæreområde av internasjonal betydning, og beskyttet av Ramsarkonvensjonen. Fjorden har en økologi med stedegen artsrikdom i et naturlig økosystem, upåvirket av oppdrettsnæringens giftavfall. Til nå har Balsfjord kommune gått imot å åpne fjorden for lakseoppdrett. Konflikten mellom vekst og vern synes å være steile, med både lokal, nasjonal og internasjonal tilknytning.

Kofliktforståelse er selve bæreplanken i vårt demokrati. Men da må både tilhengere og motstandere klargjøre sine standpunkter og begrunne sine holdninger. Når Wilsgård viser til firmaets undersøkelser, og setter sin lit til at soneplanens konsekvens-utredning vil vise at både fisker Atle Moen og de politiske aktørene i Balsfjord tar feil, må han straks tilkjennegi hvilke undersøkelser han bygger på om han skal bidra til et demokratisk ordskifte. Jeg velger derfor å forstå Wilsgårds utspill i Nye Troms som del av bedriftens «retoriske arbeid» mot bedre vitende, for å vinne opinionen i Balsfjord for sin virkelighetsbeskrivelser. Hvilken forskningsbasert kunnskap bygger du på Wilsgård, når du argumenterer for inntil 3 lakseoppdrett i fjorden?

Spørsmålet om laksoppdrett i fjorden må fram til 2022 utredes før den reviderte kystsoneplanen for Tromsø-regionen vedtas. I løpet av utredningsperioden må de særlige miljørettslige prinsipper som skal ligge til grunn for beslutningen om ja til Wilsgårds forslag tydeliggjøres. Naturmangfoldloven stiller krav om at kunnskapsgrunnlaget skal bygge på vitenskapelig viten om påvirkning fra deponering av lakseavføring/matavfall og giftrester fra medikamentell behandling. Sikker forskningsbasert kunnskap om dette vil være umulig å frambringe i tiden fram til 2022.

Arne Luther, tidligere regionsdirektør i Fiskeridirektoratet i Troms, mener (iTromsø 28.jan. 2019), at Plan-og bygningsloven og Naturmangfoldloven har vært lite påaktet, ja direkte neglisjert når konsesjoner og lokalisering av oppdrettsanlegg i regionen har blitt bestemt. Luther mener sågar at kunnskapsnivået blant lokalpolitikere og i forvaltningen i forhold til hva plan- og bygningsloven og Naturmangfoldloven krever, «bevisst» har blitt satt til side. I lys av hva «innsidesaken i Tamok-saka» illustrerer, har alle parter her et ansvar for en åpen debatt. Alle kort må på bordet. I regionsrådets dokument « Revisjon av kystsoneplanen for Tromsø-regionen» , oppdatert 8. desember, finnes ingen høringsdokument fra Balsfjord kommune eller fra kommunens mange bygdelag. Hvor langt er arbeidet med kystsoneplanen kommet i forhold til lakseoppdrett i fjorden, er vanskelig å finne ut av.

Geninnkrysning fra rømt oppdrettslaks, lakselus og giftavfall fra laksemerder er de største truslene mot fjordens og elvenes økologi. I Nordkjoselva er villaksen allerede utryddingstruet av geninnkrysning fra rømt oppdrettslaks, og elva rangeres, i likhet med Målselva, som en av de mest genforurensede elver i Norge.

Balsfjord er Norges nordligste terskelfjord, og blir særlig utsatt ved påvirkning opphopning av giftavfall fra laksoppdrett. En vanlig norsk oppdrettsmerd produserer 3100 tonn laks og slipper ut om lag 1500 tonn lakseavføring og slam årlig, 3 merder 4500 tonn rett i fjorden. Dersom revisjonen av kystsoneplanen for Tromsø-området realiserer den planlagte veksten i oppdrettsnæringen i Tromsøregionens kystsone, vil veksten medføre uopprettelige skader i fjordenes og elvenes økologi.

Til ettertanke: I 2019 ble det produsert ca. 1 .361.000 tonn oppdrettslaks og 600.000 tonn lakseavføring i Norge. Til sammenligning ble det fanget ca. 601 tonn laks i sjø- og elvefisket. Produksjonen av oppdrettslaks var 2265 ganger større enn fangsten av laks i sjø- og elvefisket målt i tonn. I norske laksemerder ble det utsatt 288 millioner smolt i 2019, og Fiskeridirektoratet rapporterte om minimum 276.000 rømte laks, som er en betydelig økning i forhold til 2018.