Foreløpige kostnader for utbygging av regjeringskvartalet er beregnet til astronomiske 21.7 milliarder kr for 120.000 kvadratmeter til en kvadratmeterpris på ca. 180.000 kr. Dette er en ekstrem høy spesifikk og totalkostnad som har og trolig vil stige enda mer under prosjektets gang. I tillegg skal bl.a. Y-blokka rives og erstattes av høyhus som innebærer en dårlig ressursutnyttelse av eksisterende bygg, store skyggedannelser og visuell dominans.

Selv om det uttales at kvartalet ikke skal lukkes mot resten av byen, vil de økte kravene til sikkerhet nå og i framtiden trolig innebære at området etter hvert blir en “festning” midt i byen. Uansett vil den høye bebyggelsen være sårbar gjennom angrep med enkle raketter, droner m.v. Den lange byggetiden vil i en årrekke gi store forstyrrelser i sentrale byområder. Selv om det er lagt ned mye tid og penger i planleggingen er det ingen skam å snu.

Bygg derfor regjeringsbyggene i Groruddalen og omgjør eksisterende byggemasse inkludert høyblokka til boliger. Dette gir bl.a. følgende fordeler:

  • Totalkostnadene fratrukket verdien ved salg av eksisterende byggemasse vil kunne reduseres til ned mot 8.4 milliarder kr eller 70.000 kr pr. kvadratmeter og er en besparelse på 13.3. milliarder. I en tid hvor vi alle går mot vanskeligere tider er å dette særlig viktig.
  • Y-blokka med bl.a. bevaringsverdige Picassoarbeider bevares.
  • Tilfredsstillende sikring av byggene vil bli mer effektiv og området vil kunne sikres uten store skadevirkninger for omgivelsene.
  • Byggearbeidene vil bli vesentlig enklere og ha vesentlig mindre negativ innvirkning på omgivelsene.
  • Flyttingen kan innebære muligheter for etablering av flere hundre nye boliger i den eksisterende byggemassen i sentrum. Dette er viktig for å skape en bedre balanse i boligmassen mellom sentrum og periferi i Oslo og revitalisere denne delen av byen som boligområde.
  • En ville kunne få, butikker, restauranter mv. i 1.etasje i eksisterende byggemasse som kan gi en positiv byopplevelse.
  • En vil unngå de planlagte høyhusene i sentrum som vil bli estetisk og miljømessig uheldig.
  • Pendlingen inn til sentrum vil bli redusert, og vil for mange av de nesten 6000 ansatte gå andre veien.
  • Groruddalen har en befolkning på størrelse med Norges “store” byer. Herfra flytter etniske nordmenn og bydelen er i ferd med å bli en innvandrerbydel, som vil bli revitalisert med nær 6000 nye arbeidsplasser av i hovedsak etniske nordmenn. Dette vil trolig heve statusen for bydelen og muligens redusere eller reversere utflyttingen av etnisk norske borgere.
  • Statsrådene og ledelsen i departementene vil få en førstehånds informasjon om innvandrerbydelen gjennom selv å “føle på kroppen” de problemer masseinnvandringen av ikke-etnisk norske til Groruddalen innebærer.
  • Etter hvert som byråkratene etablerer seg i Groruddalen med sine familier vil skoler og barnehager, hvor flere klasser og avdelinger har få etnisk norsk barn, kunne få hevet statusen ved hjelp av de nye byråkratbarna.
  • Regjeringen og departementene har få motforestillinger mot å flytte underliggende direktorater og etater langt ut fra Oslo uten å legge særlig vekt på de negative konsekvensene det innebærer. En flytting av regjeringskvartalet noen km (egentlig en reetablering innen samme by) burde da ikke by på særlige problemer.