Skolen er hjertet i samfunnets langsiktige kompetanseutvikling, og uten engasjerte og dyktige lærere står utdanningen til våre håpefulle i spill. Mangel på kvalifiserte lærere så vel som for lav rekruttering til lærerutdanningene er derfor en nasjonal utfordring, der problemstillinger som lønns- og arbeidsvilkår, inntakskriterier og utdanningsløpet alle er faktorer i et komplekst bilde.

Erfaringstall fra UiT viser at mange kandidater får jobb og blir værende nært der de har studert. Det er heller ikke alle potensielle søkere som er flyttbare grunnet familie og arbeid. Dette gjelder i stor grad søkere til profesjonsfag, som først etter noe yrkeserfaring er motivert for å formalisere sin kompetanse.

Som svar på landsdelens utfordring med lærermangel har UiT utviklet en studiemodell for fleksibel grunnskolelærerutdanning for trinnene 1-7. At den er fleksibel betyr at flere læringsarenaer tas i bruk. Både fysiske samlinger, digital undervisning, lokale arbeidsgrupper, individuelt arbeid, og praksis inngår.

Lokalt samarbeid

Fleksibel lærerutdanning gjør det mulig å bygge gode lokale studiemiljøer og samtidig gi studentene tilgang til hele det relevante fagmiljøet ved UiT. At studentene ikke trenger å flytte bidrar samtidig til å sikre lokal og regional rekruttering. Godt samarbeid med vertskommunene innen områder som praksisplasser og koordinering av disse, rekruttering, tilrettelegging for ufaglærte lærere og tilbud om prekvalifisering for dem som mangler den formelle inntakskompetansen, er også avgjørende for å lykkes.

Jordell har rett i at desentralisert lærerutdanning ikke er noe nytt, heller ikke ved UiT. Vi har tilbudt desentraliserte utdanninger på ulike steder til ulike tider. Etter fusjonen med Høgskolen i Finnmark i 2013 har vi blitt forsterket med verdifull kompetanse om hvordan man kan tilby utdanning over store avstander. Fagmiljøene i Alta har vært i front i utviklingen av digitale hjelpemidler, en utvikling som også har skutt fart under lærestedene sin håndtering av koronapandemien. Dette gir helt nye muligheter til å bygge videre på erfaringene om hvordan vi sikrer regionale kompetansebehov og samtidig opprettholder høy kvalitet.

En sentral utfordring både for vertskommunene og UiT har vært mangel på forutsigbarhet i tilbudene. En faktor er at utdanning på tvers av geografiske avstander er kostnadsdrivende og underfinansiert hvis vi legger ordinær studieplassfinansiering til grunn. En annen faktor er at UiT, på samme måte som kommunene, opplever rekrutteringsutfordringer av kvalifisert personell. Det har derfor vært et felles ønske å utvikle en studiemodell som kan drives og utvikles over tid.

Alta-modellen ut i landsdelen

I Alta har vi funnet en slik modell, der kommunene Storslett, Hammerfest og Sør-Varanger inngår blant praksiskommunene, og hvor mange av studentene også bor. I Alta ser vi markante forskjeller i søkergrunnlaget sammenlignet med et mer klassisk løp i Tromsø, der søkere til det fleksible tilbudet er eldre og mer etablert enn i Tromsø. Dette tar vi til inntekt for at ulike utdanningsmodeller er nødvendige for å bidra til å dekke lærermangelen.

I samarbeid med kommunene Harstad, Senja og Narvik, som til sammen utgjør den mest folketette regionen i landsdelen, legger vi nå opp til en ny versjon av den fleksible lærerutdanningen med opptak ett sted av gangen. Dette gjør det også mulig å utnytte UiT sine fagressurser optimalt.

Vi starter opp i Harstad i 2022, og ønsket er å fortsette i Senja i 2023 og i Narvik i 2024 for så å komme tilbake til Harstad i 2025. Det vil bli tatt opp 30 studenter i året, og studentene går alle sine fem år der de blir tatt opp. Den digitale undervisningen vil samkjøres med undervisningen i Alta, mens samlinger og praksis vil foregå lokalt, hvor også praksis skal gjennomføres. Det jobbes nå iherdig med å få på plass finansiering til en slik fast, ambulerende lærerutdanning. Dette vil gi forutsigbarhet og et langsiktig tilbud i en region med lav dekning av utdannede lærere, særlig på de laveste skoletrinnene.