Kathrine Tveiterås, prorektor for utdanning, og Siw Skrøvset, leder Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved UiT Norges arktiske universitet hevder i et innlegg 06.12. at jeg i mitt innlegg 2.12 spør «… om ikke tiden for desentralisert lærerutdanning er over».

Det er ikke helt presist gjengitt. Jeg har, med referanse til de siste tallene fra Samordna opptak, skrevet at det ser ut «… som studentenes interesse for slike tilbud er sviktende». Tallene viser at to av tre slike tilbud bare fyller opp ca 60 prosent av plassene. Jeg merker meg at Tveiterås og Skrøvset har ikke gjengitt tall som motsier dette.

Noe overraskende sier de derimot at «slik UiT ser det, har tiden aldri vært riktigere for fleksibel lærerutdanning enn akkurat nå». Og så gjengir de alle planene. Pussig nok sier de ikke noe om hvorfor UiT ikke var villig til å engasjere seg på Finnsnes for noen år siden.

Hvis ‘riktigere’ er uttrykk for hva som er moralsk riktig, og relatert til lærermangelen, kan jeg være enig, og vil sikkert være enda mer enig i slutten av måneden, når tall fra Grunnskolestatistikken foreligger.

Hvis ‘riktigere’ derimot betyr at dette er en ideell tid for fleksibel lærerutdanning, er jeg mer usikker. Jeg sier usikker, fordi det jeg skrev, var myntet på Nesna. For meg fremtrer det som høyrisikosport å skulle gjenetablere en høyskole som bare skal drive lærerutdanning, og vel bare skal tilby det som Tveiterås og Skrøvset kaller fleksible studier.

Jeg har ikke noe behov for å argumentere mot Nesna som studiested eller selvstendig høyskole. Men ettersom jeg nøye har fulgt problemene med rekruttering til lærerutdanning siden 2005, har jeg behov for å tydeliggjøre de problemer jeg mener Nesna står overfor.

Det er seks faktorer som spiller inn:

  • Søkningen til lærerutdanning er blitt svakere de siste årene
  • Mindre studiesteder klarer ikke å fylle studieplassene
  • Det gjelder også deltidstudier
  • Andelen som tar høyere utdanning er ca tre-doblet siden 1980
  • Kravene for opptak er hevet etter 2005, og snarere skjerpet enn dempet siden da
  • Prognoser for lærerbehovet skaper usikkerhet blant potensielle søkere.

Jeg skal ikke her gå inn på de to første punktene; tall for årets deltidsstudier står ovenfor.

Hva angår deltidsstudier er samspillet mellom punkt fire og fem sentralt. Dette formulerte jeg slik i det innlegget Tveiterås og Skrøvset viser til:

«… antallet potensielle søkere til spesielle tilbud, f eks lærerutdanning for trinn 1-7 for søkere over 25 år, [går] sakte men sikkert går mot null – så meget mer som dette er et kvinnestudium. Det vil være færre og færre kvinner som ikke har tatt høyere utdanning og som samtidig tilfredsstiller opptakskravene til lærerutdanning. Mangelen på potensielle søkere blir ikke avhjulpet med den nye regjeringens påståtte skroting av kravet om 4 i matematikk. Det er egentlig ikke skrotet, men det er innført en unntaksbestemmelse for søkere som har snitt på over 4.»

Hva angår det siste punktet, skrev Utdanningsnytt 3.12.: «Det er nå 25 000 færre barn i barnehagealder enn for bare seks år siden. Og færre skal det bli. Det kan føre til et tøffere arbeidsmarked for barnehagelærerne.» Statistisk sentralbyrå hevder tilsvarende at det snart vil bli læreroverskudd. Jeg mener disse beregningene er overdrevet hva angår tiden fram mot 2030, da vi først må hente inn lærermangelen . Men det er klart at når årskullene synker fra 60000 til 55000, vil det på sikt ha innvirkning på lærerbehovet.

Disse faktorene vil også ha betydning for de planene Tveiterås og Skrøvset lister opp fra UiT. Men til forskjell fra et Nesna som bare skal ha slike tilbud, vil UiT ha disse tilbudene som en bi-gesjeft, og kan tåle at de går dårlig.

I et større perspektiv mener jeg at med de søkertall man har, kan ikke de to universitetene i nord dekke behovet for lærere. Det er lenge siden jeg forelso en «lærernorm for utkantene», som vil lette import av søringer: Ved skoler som har mange ufaglærte lærere, tilbys alle lærere med lærerutdanning 20 prosent høyere lønn det første året, stigende til 50 prosent etter fem år. Hvis dette ikke er nok, kan man supplere med å la lærere som har vært ved slike utkantskoler i fem år, få fortrinn til stillinger i et par kommuner de selv velger.

Etter mitt skjønn er dette en bedre lærernorm enn den KrF trumfet gjennom – det var en norm for byene og det sentrale Østlandsområde, og knapt det smarteste man kunne gjøre når det er lærermangel i utkantene. (Men det har straffet seg for KrF. Mon tro om det ikke var ‘Vår Herre som stille lempet’ (Bjørnson) dem ut av Stortinget.)

Før en slik norm blir vedtatt, skal UiT avgi uttalelse om regjeringens forslag om en unntaksbestemmelse for søkere til lærerutdanning som ikke har 4 i matematikk. Der må man si at det må bli slutt på at regjeringer rasjonerer tilgang på lærere, ved å stille opptakskrav som ikke er bærekraftige. Man må foreslå at kravet om 4 i matte fjernes for alle søkere, og at gjennomsnittkravet på 3,5 justeres ned til 3,3. Så kan man heller justere det opp igjen hvis det skulle bli for mange lærere – en gang etter 2030. Bare slik kan landsdelen få nok lærere.