Fiskeriministeren publiserte i går et innlegg på Nordnorsk debatt, med tittelen «Nå staker vi ut kursen for havbruksnæringen».

At FLO – Folkeaksjon for lukkede oppdrettsanlegg er uenige i denne kursen, er ikke noe nytt. Vi ønsker gjerne vekst i havbruk, men den må være reelt bærekraftig og den må skje i lukkede anlegg. Fjordene våre tåler ikke mer forurensing nå.

Det som er nytt i Ingebrigtsen sitt innlegg, er påstanden om at «lakseproduksjon utnytter fôrressursene godt og bruker om lag 1,2 kg fôr til èn laks». Dette er påstander tatt ut av løse luften av den ansvarlige statsråden for næringa. Om vi tenker oss en slakteklar laks på 5-6 kg, så ber jeg om å få se regnestykket som underbygger dette tallet.

Arealet som brukes til å dyrke soya, kunne like gjerne kunne vært brukt til å dyrke menneskeføde. Og fisk som benyttes til produksjon av fiskemel og fiskeolje, ingredienser i laksefôr, er også mat for andre fiskearter i havet. Dette kan redusere mattilgangen for viktige matfiskarter. Det er derfor bra at regjeringen ønsker å satse på alternative bærekraftige fôrressurser, produsert i Norge. Om ambisjonen skal bli til mer enn fine ord i en strategi, bør det settes krav om at oppdrettere må bruke en andel «kortreiste» fôrressurser. Da vil det åpne seg et marked, og man sparker i gang en helt ny næring langs kysten.

For å fokusere på fakta, om at vekt på tørrfôr og vekt på fôr-råvarene som trengs for å produsere det tørre fôret, er to svært ulike ting. Kan fiskeriministeren med det samme redegjøre for mengde fôr-råvarer, som går med til å produsere et kg tørrfôr?