En gang i tiden var Tromsø i front for sportslig suksess man ikke trodde var mulig så langt nord. Norges første innendørs bane var fundamentet. Spillere kunne trene med høy kvalitet gjennom hele vinteren, lag fra hele Skandinavia kom til Tromsø for å spille treningskamper.

Skarphallen er nå, på grunn av sikkerhetskrav, bare 60% av en full bane. Hvis Tromsøhallen i tillegg stenges slik kommunen ønsker og hallidrettene flyttes til Skarphallen, forverres situasjonen ytterligere.

Det er ikke bare TIL, TIL 2020 og TUIL som har utfordringer med dette. Talenter og alle andre som spiller 11 mot 11 får ikke gjort det i den viktigste treningsperioden av året.

Nesten hvert eneste distrikt i Nord-Norge har klart å bygge en storhall: Senja, Hammerfest, Sortland, Fauske, Mo, Brønnøysund, Alta, Bardufoss og Bodø. Men ikke den desidert største byen Tromsø, som stanger i veggen når det gjelder fotballens utvikling i byen.

Flere må ta skylden for en situasjon som er pinlig for Tromsø. TIL har vært dårlig drevet som klubb, for passive og lite strategiske i mange år. Troms Fotballkrets har stivnet og fremstår uten kraft, retning eller evne til fornyelse.

Så er det Tromsø kommune, som ikke har anerkjent byens desidert største og viktigste idrett, fotballen. Likevel er det kommunen som sitter med nøkkelen til en løsning nå.

En storhall i byen behøver nemlig en tomt, og den må kommunen stille med. Det er pekt på en aktuell lokalisering i Tromsdalen, som virker som en fornuftig løsning.

Dessverre er det grunn til å frykte at kommunen setter i gang enda en langdryg regulering, som i kjent stil vil ta mange år. Da dør kua mens gresset blir grønt.

De tidligere toppspillerne Sigurd Rushfeldt og Tom Høgli har levert en tydelig advarsel. Konsekvensen vil være at Tromsø om kort tid står uten lag i toppen av norsk fotball. I tillegg vil talentene velge å dra sørover for å utvikle seg.

For Tromsø som by er det viktig at man får fortgang på disse planene slik at folkeidretten fotball kommer ut av bakevja.

Det smarte valget nå er å bygge en innendørs, lukket arena med tilskuerkapasitet. Erfaringene de siste årene er at tilskuertallene på Alfheim faller. Det har ikke bare med sportslige resultater å gjøre, men også med et kresent publikum.

I konkurransen om tiden vår, ønsker stadig færre å sitte ute og fryse på Alfheim stadion i april og november. En innendørs arena vil ikke bare komme TIL til gode, det blir en naturlig forlengelse av den offensive satsingen på nytt kulturkvartal i sentrum.

En lukket arena med tak blir et viktig byprosjekt, en faktor for trivsel, hvor man i Norges arktiske hovedstad også kan tilby opplevelser gjennom festivaler, konserter og kongresser.

Selvfølgelig vil finansiering bli krevende, det er det alltid, det kan heller ikke skje uten et samspill mellom aktører i idretten, kommunen og næringslivet. Der det finnes en vilje, finnes det også en vei.