Ett enkelt atomvåpen kan legge en by i ruiner og ta livet av hundretusener av mennesker på et øyeblikk. En atomkrig vil gjøre verden slik vi kjenner den til historie. Likevel fortsetter vi å tviholde på retten til å bli beskyttet av masseødeleggelsesvåpen. Det er et farlig spill, med vår overlevelse som innsats.

Under den kalde krigen, da Sovjetunionen og USA på hver sin side truet med atomvåpen, var frykten for disse våpnene allmenn. Når Russland nå igjen har begynt å true med atomvåpen, spenningen mellom atomvåpenstatene øker og frykten for atomkrig sprer seg, er det på tide å forsøke å lære noe av historien.

I 1983 var det rundt 60 000 atomvåpen i verden og spenningen mellom stormaktene høy. 26. september det året var den sovjetiske offiseren Stanislav Petrov på vakt da varslingssystemene viste fem innkomne amerikanske missiler. Petrov hadde få minutter på å avgjøre om han skulle rapportere videre til sine overordnede at det var et missilangrep på vei. Hvis han gjorde det ville Sovjetunionen starte et massivt gjengjeldelsesangrep, som USA ville rekke å besvare før de første sovjetiske rakettene nådde fram. Heldigvis hadde Petrov en følelse av at noe ikke stemte.

Stanislav Petrov brøyt med protokollen. Noen nervøse minutter senere viste det seg at det kun var solrefleksjon varslingssystemene hadde fanget opp. Hadde Petrov meldt fra til sine overordnede, ville det sannsynligvis ført til en fullskala atomkrig.

Hendelsen er et bevis på faren vi står overfor i en verden med atomvåpen. Én misforståelse, én teknisk feil eller menneskelig svikt kan være nok til å kaste verden inn i det utenkelige.

I 2021 ble atomvåpen endelig forbudt. FNs atomvåpenforbud, som ble vedtatt i FN i 2017, trådte i kraft i 2021 og alle aktiviteter relatert til atomvåpen er ulovlige. Statene som har undertegnet avtalen holdt sitt første møte i juni i år. Veikartet til en verden uten atomvåpen er der, vi må gripe muligheten.

“I møte med den katastrofale risikoen som atomvåpen utgjør og av hensyn til selve menneskehetens overlevelse, kan vi ikke gjøre noe annet. Vi vil ta hver mulighet som er åpen for oss, og jobbe iherdig for å åpne mulighetene som fortsatt er stengt. Vi vil ikke hvile før den siste staten har sluttet seg til traktaten, det siste stridshodet er avhendet og ødelagt, og atomvåpen er totalt eliminert fra jorden”, skriver forbudets parter i sin politiske erklæring.

Tromsø er blant de nesten 70 norske kommunene som har tatt ansvar i kampen mot atomvåpen, sluttet seg til ICAN Cities Appeal og bedt regjeringen ta Norge inn i FNs atomvåpenforbud. Ved bruk av atomvåpen er det ingen som kan gi nødvendig hjelp, ødeleggelsene vil være for store og strålingsfaren for høy. De menneskelige lidelsene vil være enorme. Når vi anerkjenner de humanitære konsekvensene av atomvåpen, blir det tydelig: den eneste måten vi kan sikre at disse våpnene aldri brukes, er ved å forby, stigmatisere og avskaffe atomvåpen.

I dag har vi bygget vår sikkerhet på tanken om at statsledere, enten de heter Vladimir Putin, Kim Jong-Un eller om noen år kanskje Donald Trump, alltid tar rasjonelle, veloverveide valg. Høy spenning øker faren for misforståelser og dermed for å snuble inn i en atomkrig.

Vi kan ikke godta at våre liv og menneskehetens eksistens legges i potten i atomvåpenstatenes maktspill. Atomvåpen, verdens verste masseødeleggelsesvåpen, er ikke bare umulig å forsvare etisk, det er en konstant trussel mot oss alle.

FNs internasjonale dag for total avskaffelse av atomvåpen markeres den 26. september hvert år. Vi må lære av historien om Stanislav Petrov. Dersom vi ikke handler, vil atomflaksen en dag ta slutt. Det er på tide at Norge tar avstand fra atomvåpen og slutter seg til FNs atomvåpenforbud.