Gå til sidens hovedinnhold

Fjernbane i nord?

Jeg skulle gjerne hoppet på det toget. Jeg har ikke tid.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Nord-Norgebanen» kan bli et hett tema i årets valgkamp. Særlig for SV. Men er jernbane like hett for velgerne i nord? Jeg ser ikke det store engasjementet. Det er heller ikke mange protester. Spørsmålet redaktør Christian Senning Andersen reiste i en lederartikkel i Fremover i juni 2020, er fortsatt aktuelt: «Hvorfor svarer vi diplomatisk ja til Nord-Norgebane, når vi egentlig mener nei?»

Det åpenbare svaret, er dette: Det er Nord-Norges tur. Landsdelen trenger et løft. Mens folketall og fødselsrater stuper, damene drar og velgerne er i flyt, må noe skje. Nord-Norge trenger en opptur og et prosjekt «alle» kan samles om. Basert på miksen av landsdelens tristesse og det grønne skiftet, rulles nord-norgebanen ut som et samlende politisk løft. Men det tar liksom ikke av. Bortsett fra i Tromsø generelt og avisa Nordlys spesielt. Og kanskje litt i Bodø. Nordland fylke er et smalt, langt og «frynsende» kystlandskap. I mange kommuner langs kysten er det båt som gjelder. I Finnmark, som utgjør den aller største delen av Nord-Norge, bobler heller ikke tog-entusiasmen. Det er forståelig, ettersom «Nord-Norgebanen» skal stoppe i Tromsø. Jeg spør: Kan prosjektet egentlig kalles en «Nord-Norgebane»?

Det var SV som først frontet banen denne gangen. Nylig vedtok Mdgs landsmøte at de vil «bygge Nord-Norgebanen». I september 2020 sa Arbeiderpartiet «ja». Men i programforslaget, som skal behandles på landsmøtet kommende helg, er det en rekke kloke forbehold: «Ap er for utvikling av jernbane i Nord-Norge. Det vil være et løft for verdiskaping og klimavennlig transport av gods og folk. Nordlandsbanen må utvikles med lav- og nullutslippsløsninger. Dobbeltspor på Ofotbanen, som er en viktig transportåre, må realiseres. Det må også på plass et grundig beslutningsgrunnlag for Nord-Norgebanen i nasjonal transportplan, som avklarer trasé- og teknologivalg, klimaeffekt, kostnader og fremdrift slik at vi bringer prosjektet fremover med mål om å realisere Nord-Norgebanen».

Mens Ap tar tydelige forbehold, er SVs progamforslag å «Prioritere planlegging for snarlig realisering av Nord-Norge-banen». Det er ingen forbehold, verken for kostnad, naturødeleggelser, reinpåkjørsler eller store klimautslipp. Ei heller hvorvidt banen er et reelt og bedre samferdselstilbud, for person- og godstransport. Norge er verdens 9. største fiskerinasjon i volum. I tillegg kommer havbruk. Det er på kysten fisken landes og sjømat produseres. Sjømat står for det største godsbehovet ut av landsdelen. Det er også på kysten de fleste innbyggerne bor i nord, utenom byene. Den som studerer kartet av Nord-Norges fjorder og frynsete topografi, skjønner tegninga: At jernbane blir en «fjernbane»; nærmere riksgrensen i øst enn kysten i vest. Et eksempel fra Jernbanedirektoratets utredning viser at nærmeste togstasjon for min kommune Steigen, blir Kobbelv i Sørfold kommune, nesten to biltimer unna Helnessund, som er det mest trafikkerte stoppestedet for hurtigbåten mellom Svolvær og Bodø. Derfra er Bodø 1 time unna. Hvem vil bruke Norges største omvei?

«Nord-Norgebanen» vil ikke endre mengden av vogntog med sjømat på livsfarlige, smale veier og gjennom halsbrekkende tuneller før de kommer til E6 og videre til Ofotbanen fra Narvik. Hva er da gevinsten? Det ser jeg ikke. Ei heller for persontrafikk: Hvis båtrutene opprettholdes, er toget irrelevant for kystbefolkningen. Kutt i båtrutene er derimot et dødsstøt både for samfunn og næringsliv. Vi er ikke bortskjemt med å få i pose og sekk: Det hjelper ikke med godstog i innlandet, dersom ikke fiske- og lakseindustrien på Senja får bedret vei- og tunnelstandard. Da Steigen fikk tunell og fast veiforbindelse til Bodø ble avstanden 24 mil. Samtidig ble båttilbudet halvert. Begrunnelsen fra fylkeskommunen var tunellen. Levde erfaringer tilsier at er det gode grunner til å stille kritiske spørsmål.

Havet er den nærmeste, beste og mest klimavennlige «skinnenegangen» i nord. Den trenger verken bane eller store naturinngrep. Tenk hva en brøkdel av «Nord-Norgebanens» kostnad kunne ha oppgradert av havner, infrastruktur og samferdsel: Langs hele Nord-Norges kyst! Havsatsing er jo in for tiden. Jeg foreslår at en ny og forsterket «Nord-Norgelei» utredes i neste nasjonale transportplan.

Bente Aasjord, spaltist og statsviter
bkjellsdottir@gamail.com

Kronikken ble først publisert i Klassekampen.

Kommentarer til denne saken