«Det forhold at det skal koste mer å bruke en vaskemaskin i Troms fylke enn tilfellet er i et annet strøk av landet, må vi søke å få rettet opp.»

Slik ordla Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Asbjørn Sjøthun fra Balsfjord seg i Stortinget 3. april 1979. Hans partikollega Kjell Magne Fredheim hadde fremma en interpellasjon om tiltak for å komme fram til en mest mulig lik strømpris for heile landet. Bakgrunnen var store forskjeller i prisen på elektrisk kraft. Mens prisen uten avgifter var 7,4 øre per kWh i Oslo, var den nesten dobbelt så høg – 13 øre – i Troms.

Det var tilnærma unison enighet i Stortinget om viktigheten av å jevne ut prisforskjellene. Arbeiderpartiet hadde på sitt landsmøte i 1975 vedtatt å arbeide for ens kraftpris for heile landet. Det samme var gjentatt i partiets handlingsprogram for 1978-1981.

Vel 40 år seinere har prisbildet endra seg. Nå er strømprisen i Troms vesentlig lavere enn i Oslo. Men fra Arbeiderpartiets politikere i fylket høres ingen krav om at kostnaden for bruk av en vaskemaskin bør være den samme over heile landet. I den grad man hører noe fra partiets fylkesrepresentanter, så er det motstand mot tiltak som kan bidra til å utjevne prisforskjellen mellom nord og sør.

Mari Martinsen Siljebråten, som er gruppeleder for fylkespartiet, vil ikke bygge ut linjenettet mellom nord og sør. Ho vil heller at kraftmagasinene i nord skal renne over enn at kraft fra nord skal finne vegen sørover.

For 10 år siden var Arbeiderpartiets stortingsrepresentant fra Troms Bendiks Harald Arnesen medlem av energi- og miljøkomiteen. Da komiteen avga innstilling om Stortingsmelding 14 (2011-2012) om utbygging av strømnettet, slutta Arnesen seg til følgende uttalelse:

«Komiteen deler også ønsket om å utjevne regionale ubalanser, og støtter regjeringens mål om at det skal være tilstrekkelig overføringskapasitet mellom regioner, slik at det ikke oppstår langvarige store prisforskjeller mellom områder. For å sikre at det ikke oppstår langvarige store prisforskjeller må de strukturelle flaskehalsene i sentralnettet fjernes.»

De strukturelle flaskehalsene som Arnesen og resten av Stortinget ville fjerne i 2012, vil nå Arbeiderpartiet i Troms beholde. Fylkespartiet er ikke aleine. Det er enda verre i andre partier. Senterpartiet, Fremskrittspartiet, SV og Rødt har alle lagt seg på samme bakstreverske linje som Arbeiderpartiets fylkesparti. Og de har fått følge av Høyres stortingsrepresentant fra Nordland, Bård Ludvig Thorheim.

I etterkrigsåra ble det brukt betydelige statlige midler til elektrisitetsformål, herunder til nedskriving av linjenettet i distriktene for å unngå at kraftprisene her skulle bli for høge. Rundt halvparten av disse midlene gikk til Nord-Norge. Det ble vist solidaritet med landsdelen fra resten av landet.

Å være seg sjøl nok, ser nå ut til å være den nye tonen for mange i nord. Solidaritet mellom landsdelene har blitt et fremmedord. På samme måte som mange i Norge i sin innbitte motstand mot alt som har med EU å gjøre, ikke tåler tanken på å skulle utvise en smule energipolitisk solidaritet med resten av Europa.

Det lover ikke godt for framtida om denne typen egoisme skulle få varig fotfeste.