Vi har i den siste tiden sett et massivt angrep mot professor Øyvind Ravna, ledet an av politisk redaktør Skjalg Fjellheim. Sjefredaktør Helge Nitteberg har sittet stille i båten som en konfliktsky rektor på en barneskole man ikke ønsker at barna sine skal gå på. Angrepene minner lite om kvalifisert forskningsjournalistikk og mer om bølling i skolegården. Det har vært beskyldninger om politisk aktivisme som ikke ville kommet om Ravna var norsk. Altså er det på grunn av hans etnisitet.

Debatten påvirker ikke bare Ravna. Den påvirker, på grunn av det samiske aspektet, også resten av det samiske samfunnet. Alle deler av det samiske samfunnet. Vi skremmes til å holde kjeft. Også samiske barn og unge, som skal møte beskyldninger om samisk aktivisme i skolegården. Og som velger å holde mest mulig kjeft om at de er samiske. Og da kan vi gratulere Fjellheim med å ha oppnådd nok et ledd i fornorskningen.

Les også

Samisk dynamitt

I Mihá studien sier en av informantene at noe hun ofte får høre, er at samisk ungdom må stå til rette for hele det samiske samfunnet. Dette gjelder særlig i lokale konflikter som involverer det samiske samfunnet. Dette kan for eksempel handle om næringskonflikter i reindriften, kamp om beiteområder, hyttebygging, utbygging av gruvedrift eller opprettelse av vindturbinparker i tradisjonelle samiske områder.

Det er en ting som jeg (Hansen) har fått hørt flere ganger, og det er at samisk ungdom ofte føler at de må stå til rette for hele det samiske samfunnet, og det er veldig vanlig her, fordi at her er det ofte mye diskusjoner på Facebook, veldig ofte. Og det går i perioder. Det kommer sånne bølger, når det skjer ett eller annet i samfunnet, så begynner det å bli diskusjoner.

Media bygger veldig ofte opp under disse konfliktene, og jeg har hørt flere ganger at ungdom kvier seg til å gå ut. De kvier seg for å gå på skolen, fordi at da blir det en diskusjon nede i klasserommet, og da må man på en måte forsvare det her. Det er jo litt sånn at er det én same som har gjort noe galt, så er det nesten litt min skyld også, sånn. Og det er utrolig tungt, fordi at det hele tiden kommer sånne ting nå.

Slike konflikter kan være sterkt belastende for de samiske ungdommene, og kan føre til at de deltar mindre i samfunnet og kan miste troen på fremtiden. En av de andre informantene sier at det er klart at disse debattene og konfliktene påvirker samisk ungdom og deres psykiske helse.

Mange samiske ungdommer har ulike fortellinger om erfaringer med diskriminering, mobbing, netthets og hatytringer. Et fellestrekk er at mange har opplevd dette på bakgrunn av sin samiske identitet. Samisk ungdom opplever disse krenkelsene på flere arenaer. De mest vanlige arenaene er på skolen, i lokalsamfunnet og på nettet.

Flere samiske ungdommer sier at de sjelden eller aldri deltar i nettdebattene eller kommentarfeltene i samiske debatter. Debatten om samisk samfunnsliv er ofte svært polarisert og virker ekskluderende for mange unge samer. Hatefulle ytringer mot den samiske befolkningen kan bidra til å holde liv i fordommer og stereotypier om hvordan samer er som folk. Disse ytringene kan påvirke helse negativt og ramme den enkelte hardt.

At unge samer velger å trekke seg fra den offentlige debatten på grunn av hatytringer, bidrar til å svekke demokratiet. Vi trenger å ha et samfunn der samiske barn og unge tør å bruke sin stemme i saker som angår dem, det styrker demokratiet og ytringsfriheten for denne gruppen.

Når mange samiske ungdommer opplever mobbing og diskriminering i samfunnet, på skolen eller på nettet, utgjør det en risikofaktor for at mange samiske ungdommer kan føle utenforskap, ensomhet og lite anerkjennelse for sin samiske identitet og bakgrunn. Det er derfor svært viktig at alle samiske ungdommer får mulighet til å føle anerkjennelse for sin minoritetsstatus i det norske samfunnet.

Vi vet at mange samiske ungdommer opplever rasisme og diskriminering. Dette gjelder særlig samiske ungdommer som bor utenfor de definerte samiske kjerneområdene. Forskning har vist at mobbing og etnisk diskriminering er den kulturelle faktoren som sterkest bidrar til angst- og depresjonsvansker hos samisk ungdom. En studie fra 2011 viser at mange samer opplever høyere stressnivå i form av depresjon og angst på grunn av diskriminering (Hansen 2011). Flere internasjonale studier viser også en klar sammenheng mellom rasisme/diskriminering og særlig psykisk helse. Samisk ungdom som opplevde diskriminering, slet mer med både angst, depresjon og atferdsvansker. Andre negative effekter av opplevd etnisk diskriminering/samehets kan være ensomhet, marginalisering og mindreverdighetsfølelse.

Saker som denne med hardkjøret mot professor Ravna er utrolig skadelig for våre samiske unge. Det kan skremme dem fra å si sin mening i det offentlige rom. Denne saken kan være med på å stilne den unge samiske stemmen.