Gå til sidens hovedinnhold

Fiskeripolitikk for lokalsamfunn eller storkapital?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

På en rekke områder ser vi at Miljøpartiet De Grønne og Senterpartiet er hverandres motpoler. MDG kjemper for bøndene på små og mellomstore gårder, mens SP er storindustriens beskytter. MDG vil raskest mulig tvinge oppdrettsnæringen inn i lukkede teknologier, mens SP er de største forsvarerne av åpne anlegg og slår hardt ned på folk i eget parti som våger mene noe annet. Listen over saker der MDG og SP er kraftig uenige er lang. Det kan enten gjelde spørsmål om innvandring og menneskesyn, Norges rolle i internasjonalt samarbeid eller ivaretakelse av naturen og miljøet. Og nå kan vi slå fast at også i fiskeripolitikken er avstanden så stor som den kan bli.

MDGs fiskeripolitikk er en av våre viktigste satsingsområder i nord. En fiskeripolitikk som fører til aktivitet og verdiskapning i nordnorske kystsamfunn er sentralt for våre nordområdesatsinger. Vår fiskeripolitikk er tuftet på prinsippet om at fisken er fellesskapets ressurs, og at foredling og verdiskaping må skje nærmest mulig kystsamfunnene og ressursene i havet. Fisken er en fornybar ressurs som MDG mener burde tilhøre kommunene, ikke store rederier sørpå. På landsstyremøte 29.5.21 styrket vi vår fiskeripolitikk enda mer, der MDG etter forslag fra Troms og Finnmark, vil satse markant på distriktskvoteordningen.

Senterpartiet sitt svar? Mindre enn en uke senere ser det ut til at Senterpartiet går motsatt retning på deres landsmøte og forsterker trålernes og et fåtall eieres posisjon.

Velgerne må spørre seg hva slags fiskeripolitikk de ønsker seg i fremtiden. MDG mener at kvotene må bidra til verdiskaping og det må landes langt mer fersk fisk i lokalsamfunnene enn det gjøres fra havflåten i dag. Og vi mener at det må til viktige strukturendringer for en gjenreisning av kystflåten:

  • Øke kystflåtens kvoter og hent de fra fra havflåten (trålere)
  • Gjeninnføring av leveringsplikten til mottakskommuner, og bortfall av kvoter når leveringspliktene ikke overholdes
  • Stopp på kvotespekulering på børsen. Kvotene er fellesressurser og må eies av kommunene og deres innbyggere
  • Foredlingsgraden må øke på land og forutsetter at fiskemottakene har mer råstoff å foredle og at leveringen av fisk er bedre fordelt over hele året

Vi har sett hvordan dagens fiskeripolitikk, som pågått i 40 år og blitt videreført av både røde og blå regjeringer, har ødelagt små lokalsamfunn som vært avhengige av fiskeri. Vi stiller oss veldig uforstående til at SP sitt sentralstyre, der både Ivar Prestbakmo fra Troms og fiskeripolitisk talsperson Geir Iversen fra Finnmark er representert, heller ønsker å gi mer til trålerne og et fåtall eiere. SP liker å markere seg som en motstander av EU-medlemskap, og som et folkets og distriktenes parti. De liker å fortelle velgerne at de ønsker trygge norske jobber for innbyggerne. Men de ser ikke ut til å ønske å hente tilbake de 30-40.000 arbeidsplasser i EU som norsk fiske har skapt gjennom dagens ordninger. Det er vitterligen synd, for de arbeidsplassene trenger vi i Nord-Norge.

Og det er selve poenget: Det er ikke bare MDG som SP nå gjør til sin hovedmotstander. Det er også det aller største flertallet av innbyggerne i Nord-Norge, som vet hvor viktig det er med fiskeri, og som husker hvordan samfunnene blomstret når kvotene bidro til aktivitet på land. SP stiller seg dermed på motsatt side av det folk ønsker av en distriktspolitikk for levedyktige småsamfunn med lokale arbeidsplasser og verdiskaping som varer.

Med tanke på hvor ofte SP stiller seg på samme lag som kapitalinteressene istedenfor folket, er det verdt å spørre om SP egentlig står for Sentraliseringspartiet?

Kommentarer til denne saken