Gå til sidens hovedinnhold

Finnmark Landforsvar- norsk terskel i nord

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

En stats landterritorium er utgangspunkt for alle landets rettigheter, både til sjøs og i luften. Men viktigst av alt; det er der menneskene bor.

Den russiske annekteringen av Krim og involvering i Øst-Ukraina viste at viljen til å flytte grenser med makt aldri gikk av moten. Både NATO og Forsvarssjefens fagmilitære råd peker derfor på behovet for å styrke Forsvaret og spesielt den landmilitære tilstedeværelsen i Finnmark. Med tilstrekkelige landstyrker viser Norge vilje til å forsvare sitt territorium. Historisk har dette vist seg å være et effektivt virkemiddel for å avskrekke opportunisme.

Hovedhensikten med å etablere Finnmark landforsvar er å unngå en konflikt, ikke nødvendigvis vinne i et teoretisk isolert scenario. Vi kjenner ikke morgendagens utfordringer, og må derfor ha en fleksibel tilnærming. Vi må ha evne til å eskalere eller deeskalere en konfliktsituasjon - det vi kaller eskaleringskontroll. Skulle likevel en motstander velge væpnet konflikt, vil Finnmark landforsvar kunne etablere en entydig krigstilstand, kjøpe tid for forsterkninger fra Brigade Nord og andre avdelinger i Forsvaret og sammen med sivile institusjoner holde myndigheten oppdatert på situasjonen på bakken. Kontroll over viktig infrastruktur, dialog med sivile myndigheter og evne til å dokumentere de faktiske hendelser på bakken vil være helt avgjørende, og dermed sikre at egne og ikke minst allierte myndigheter har forståelse for de faktiske forhold. Evnen til å selv fortelle om vår motstandskamp, i alle domener, vil være mer relevant enn bare norske bomber på egen jord.

Finnmark landforsvar kan spore sin historie tilbake til frigjøringen av Finnmark høsten 1944. Avdelingen ble den gang bygget opp av norske soldater fra Skottlandsbrigaden, polititropper fra Sverige og lokalt rekruttert personell. Utover våren 1945 utgjorde avdelingen ca. 3000 mann som etablerte norsk suverenitet, gjenoppbygget infrastruktur og støttet sivilbefolkning i et krigsherjet og ødelagt Finnmark. Denne innsatsen, så vel som angrepet i 1940, er viktige påminnelse om krigens kostnader og konsekvensene av manglende forsvarsevne og -vilje.

Finnmark landforsvar ble reetablert i 2018, og er nå en avdeling med nær 3000 ansatte og vernepliktige fra Hæren og Heimevernet. Mye har skjedd på to år, og avdelingen gjennomfører operasjoner i Finnmark, hele døgnet – hele året. De neste årene skal avdelingen øke sin operative evne, både gjennom tilførsel av mer personell, nye kapasiteter og ny infrastruktur. Finnmark Landforsvar er klar til å realisere en oppbygging i takt med tilførsel av ressurser.

Ledelsen i Finnmark landforsvar ligger sentralt plassert på Porsangmoen, noen kilometer sør for Lakselv og Banak flyplass. Lengst i øst har Grensevakten oppdrag om å vokte den norsk-russiske grensen, i tett samarbeid med politiet og Grensekommissæren. Tidligere i år ble Porsanger bataljon etablert på Porsangmoen, og utgjør et mobilt element, som fra en sentral posisjon kan benyttes over hele Finnmark. Heimevernsdistrikt-17 ivaretar den territorielle tilstedeværelsen i hele Finnmark, tett på samfunnet vi lever i.

Finnmark landforsvar er en unik avdeling, som både er hær og heimevern - tung og lett. Gjennom Heimevernets lokale forankring sikres et tett integrert samarbeid med sivile aktører i hele Finnmark, mens Hæren bidrar med mobile landstyrker, både jegeravdelinger og mekaniserte styrker. Samlet sett et bredt spekter av kapasiteter, ikke minst sensorer knyttet sammen i nettverk. Samvirke er for oss et nøkkelbegrep. Selv med en potent landstyrke av det slaget vi bygger i Finnmark, vil vi aldri nå et volum nasjonalt som oppfattes truende mot vår nabo i øst. Finnmark landforsvar har derfor en avskrekkende effekt gjennom å vise politisk vilje, samtidig som den virker beroligende gjennom sin defensive innretning.

Styrken gir en betydelig fleksibilitet til å håndtere ulike scenarier, fra enklere bistandsanmodninger til støtte for politiet og sivilsamfunnet, til høyintensiv krigføring. Norske myndigheter har derfor en fleksibel verktøykasse i Finnmark, når man ser sivil og militær kapasitet i sammenheng. Det er dette Forsvarssjefen tenker på når han sier at det er hele befolkningen som skal forsvare Norge, ikke bare Forsvaret. Det gjør at en potensiell motstander vil møte utfordringer i hele konfliktspekteret – vi reduserer hans handlingsrom. Med denne evnen blir det mindre sannsynlig at noen vil utfordre norsk suverenitet i nord. Hybride virkemidler vil møte større motstand fra hele samfunnet, og Forsvaret kan stille med alt fra HV-soldater, pansrede kjøretøyer til ledelse av ild fra F-35. Responsen kan hurtig tilpasses utfordringen. Sammen kan sivilsamfunnet og Forsvaret bidra til økt felles situasjonsforståelse, slik at myndighetene kan fatte rettidige beslutninger. I en uoversiktlig situasjon, er dette helt avgjørende, samtidig som man har tilgjengelige verktøy for å håndtere situasjonen hensiktsmessig.

Finnmark landforsvar er på plass i dag med relevante kapasiteter, og ikke minst evne til å samvirke med sivile myndigheter og andre deler av Forsvaret. Det er en strategisk ressurs på bakken i nord. Uten avdelingen hadde Norge skapt et maktvakum - en akilleshæl – i et område som er viktig for nasjonen, både historisk, kulturelt og økonomisk.

Et sterkt Finnmark Landforsvar viser at Norge er NATO i nord.

Kommentarer til denne saken