I Karasjok sitter det nå et dusin advokater og snakker om hvem og hvilke slekter som kom først til kommunen, for flere hundre år siden.

Skarpskodde jurister blar i gamle dokumenter og viser til historien for å kunne ta de “rette” eiendomsforholdene til landområder tilbake. Det høres kjent ut. Og basert på erfaring, vet man hvor lite godt denne logikken fører med seg i homogene samfunn. I dette tilfelle Finnmark.

Finnmark kan være på vei til et sted med økt konfliktnivå. Det er nasjonalstaten ikke tjent med. Bakteppet er en situasjon med både sikkerhetspolitiske utfordringer og en kamp for å opprettholde folketallet i landets viktigste geopolitiske område.

Les også

Farlig i Finnmark

I Finnmark har folk krysset grenser som naturlig del av et fellesskap. Man har i stor grad sluppet å be private grunneiere om rettigheter, slik det er i andre deler av landet.

At mennesker som har vokst opp ved siden av hverandre på en allmenning som har vært felles i Finnmark, plutselig skal behandles ulikt, er ukjent terreng i Finnmark. Det vil bli krevende for mange å forholde seg til.

Spørsmålet er hva som skjer om det skulle bli dratt en skillelinje gjennom Finnmark - mellom samisk og ikke-samisk befolkning.

Spørsmålet er relevant, dersom lokale grupperinger med samisk avstamming vinner frem i rettssaken om hvem som skal eie Karasjok som startet i Utmarksdomstolen denne uka.

Les også

Hva er farlig i nord, Nordlys?

I dag er så godt som hele Finnmark et felleseie gjennom grunneieren FeFo. Interessene til alle innbyggerne er solid beskyttet gjennom Finnmarksloven enten du bor på kysten eller innlandet.

Et styre med like mange medlemmer oppnevnt fylke og sametinget skal balansere finnmarkingers og samers interesser.

I retten prosederer advokatene til de lokale, samiske grupperingene med å tegne et skarpt skille mellom kyst og innland. Målet er å få Karasjok ut av felleseiet Finnmarkseiendommen, for at folk i Karasjok skal eie kommunearealet selv.

Det er vanskelig å se hvordan dette skal kunne bli en styrke det samiske samfunn. Tas Karasjok ut av felleseiet, faller korthuset sammen.

Da forsvinner beskyttelsen fra Finnmarksloven, uten at man vet sikkert hvordan det blir erstattet.

Hele Finnmark er i dag anerkjent som samisk område. En utmeldelse i Karasjok vil etablere en skillelinje mellom samer på innlandet og kysten. I løpet av kort tid vil også lokale interesser i andre kommuner følge etter: Tana, Kautokeino og kanskje også Porsanger.

Å vedkjenne seg sin samiske identitet har vært vanskelig, særlig ved kysten. Her bor den delen av samene som har tapt mest språk og kultur. Heldigvis har stadig flere de siste årene tatt det tilbake. Det ville være svært uheldig om denne delen av samekulturen igjen skal bli skrevet ut av det samiske fellesskapet.

Både Finnmarksloven og FeFo er fortsatt unge institusjoner. De har sine svakheter. Men det beste er å forbedre vilkårene for det store fellesskapet som bor på Finnmarkseiendommen, framfor å splitte de som bor på den.

Enøyde aktivister i skjæringspunktet mellom forskning og politikk kan lett skape inntrykk av at samiske rettigheter kun handler om å eie jord. Hva med språk og helse, og annet likeverd?

Det er lett å slå hverandre i hodet med lovparagrafer og konvensjoner.

Men alle vet hvor det ender. Uten at man samtidig hegner om skjøre kompromisser som sikrer at ulike grupper kan leve sammen i forståelse med hverandre.

Skjalg Fjellheim er politisk redaktør i Nordlys