Gå til sidens hovedinnhold

Finnfjord – en suksesshistorie

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

At en bitteliten kiselalge skulle bli en viktig brikke i kampen mot klimaendringene var det trolig ingen som kunne forestille seg da studiene av denne organismen startet ved UiT på midten av 1970-tallet. Nå vet vi mer om de utrolige mulighetene som alger gir. Så viktig er algene blitt at regjeringen har bevilget 93 millioner kroner til videre forskning på dem gjennom satsingen Grønn plattform.

Alger er basis for alt liv i havet. De utgjør bare 0,1 prosent av biomassen i verden – men likevel hele 40 prosent av all fotosyntese. Dette fordi de vokser så raskt. Under ideelle forhold kan alger doble sin biomasse i løpet av 24 timer. Normalt trenger de lys og uorganiske næringssalter for å leve, men i nordlige strøk setter mørketiden en effektiv stopper for det. Dette har de nordlige kiselalgene tilpasset seg, og for å overleve i mørket tar de opp i seg CO2 fra vannet og renser det samtidig for den skadelige gassen. De er også svært effektive produsenter av lipider, som omega 3, og effekten er større jo kaldere det er i vannet. Det gjør de nordlige kiselalgene til perfekte miljøagenter.

Denne nysgjerrighetsdrevne grunnforskningen, som professor emeritus Hans Christian Eilertsen har stått i spissen for ved UiT, har dermed vist seg å ha et stort potensial. Så stort at Eilertsen i 2011 tok kontakt med ferrosilisiumprodusenten Finnfjord fordi han ønsket å finne ut hvor mye CO2 algene faktisk klarte å spise. Heldigvis ble det et samarbeid – et veldig godt samarbeid – som i korte trekk handler om at algene er plassert i tanker ved smelteverket, og bidrar til å rense vann og røyk fra anlegget for CO2. Samtidig produserer algene biomasse som kan anvendes som marint fiskefôr, som inneholder omega 3. Mange oppdrettsfisk får i dag fôr med ingredienser som er produsert på land – som soya og raps. Men marint omega 3 er bedre for fisken og reduserer risikoen for sykdommer. Fiskefôr laget av alger er både sunt og naturlig, for det tilfører fisken det flerumettede fettet den trenger. Algeprosjektet løser dermed flere problemer: Det fanger CO2 fra industrien, og det kan løse en fôrutfordring i laksenæringen. Ja, det er nesten for godt til å være sant at forurensing kan være mat for noen, som igjen produserer ny mat for andre. Men det er faktisk sant. Heldigvis har også andre hatt tro på prosjektet, noe som har gjort at blant andre tidligere Troms fylkeskommune og Innovasjon Norge har støttet oss med betydelige midler.

Det har vært en rivende utvikling siden Eilertsen tok kontakt med Finnfjord for første gang i 2011 og fram til der vi er i dag. Algeprosjektet startet med en liten tank på 600 liter, som har vokst til en som rommer 300 000 liter. Det er verdens største algefotobioreaktor. I 2019 åpnet UiT et nytt forskningslaboratorium ved Finnfjord, og målet er at vi der skal kunne dyrke alger i flere tanker som til sammen rommer 320 millioner liter. Finnfjord AS slipper ut cirka 300 000 tonn CO2 hvert år. Totalt finnes det et potensial til å omdanne dette til opptil 160 000 tonn biomasse. Produksjonen er skalerbar og kan flyttes til andre fabrikker med punktutslipp av større mengder CO2. I tillegg til fiskefôr vil biomassen kunne brukes til tilsetninger i mat, helsekost eller medisiner. Algeskallet kan også brukes i produksjon av batterier, solceller og i en rekke andre produkter.

Vi kan derfor trygt si at samarbeidet mellom UiT og Finnfjord er en av våre største suksesshistorier her i Nord-Norge, som nå blir ytterligere styrket av tildelingen gjennom Grønn plattform. Algeprosjektet er et svært godt eksempel på hvordan forskning og næring kan samarbeide for en mer bærekraftig verden. Slik vi ser det, er dette bare begynnelsen.

Kommentarer til denne saken