Gå til sidens hovedinnhold

Filterfjes på Instagram skal nå merkes tydelig i Norge. Det sier heldigvis loven.

Påvirkere i sosiale medier - den nærmest uangripelige, hellige kua i moderne markedsføring - må nå merke retusjerte bilder av sine kropper. Det er sannelig på tide.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Stortinget har nylig vedtatt at reklame med retusjerte kropper skal merkes, som foreslått av SV i 2018. Dette vil også gjelde de såkalte påvirkerne i sosiale medier.

Lovendringen som snart trer i kraft, ble vedtatt mot FrPs stemmer, ellers var flertallet i Stortinget for.

Norge blir dermed en internasjonal spydspiss for regulering av et noe usynlig marked.

Jeg husker de heftige diskusjonene vi hadde om kroppspress på nittitallet, da jeg var ungdom. Vi levde altså i en verden der man ikke kunne være på fasttelefonen og internett samtidig - mobiltelefon for alle var kun et glimt i noen finske øyne. Kroppspresset vi var utsatt for kom fra H&M-plakater av Pamela Anderson i bikini.

Det var bare et nanopartikkel av den visuelle påvirkningen unge mennesker bombarderes med daglig i 2021. 90 prosent av 9 til 18-åringer er på ett eller flere sosiale medier, ifølge Medietilsynets undersøkelse fra 2020. Halvparten av norske niåringer bruker sosiale medier, og 65 prosent av tiåringene. Nesten alle barn og unge i alderen 9–18 år bruker YouTube og Snapchat (80%). TikTok og Instagram brukes av så mye som 65%.

Kun fem prosent av britiske tenåringer sa i en nylig offentlig helseundersøkelse at de ikke vurderte å endre sitt utseende ved slanking eller diett. Mesteparten av tenåringene i studien sa at sosiale medier påvirker deres kroppsbilde i ekstrem grad.

Derfor er det ikke rart at den nye norske loven har fått massiv internasjonal oppmerksomhet.

Det vi ofte ikke tenker på er at sosiale medier er markedsplasser, der vi både er forbrukeren og varen. Store deler av sin våkne tid beveger barna seg i dette markedet som er vanskelig å regulere, men regulering må til. Forsøk på å kun kritisere påvirkerne som markedsaktører som bidrar til kroppspress, fører ofte til steile fronter og stygge beskyldninger om mobbing.

Støyen rundt kritikken av deres salgsmetoder, gjør at påvirkerne nesten har blitt en en ukritiserbar adel i vårt tid. FrPs Himanshu Gulati har da også kalt loven om merking for “et uforholdsmessig angrep”. Ikke mindre.

For forbrukerne har påvirker-markedet også vært vanskelig å orientere seg i: På den ene siden byr påvirkerne på seg selv personlig, noe som gjør det utfordrende å skille dem fra produktet de skaper. På den andre siden så er de definitivt der for å selge deg noe, det være seg suspekte slankeremedier eller sang og glitter. De er ikke dine venner, men de er i den samme nyhetsfeeden som dine venner og det er vanskelig å skille mellom person og selger.

Derfor er det viktig at vi nå får en lov som skaper ryddige grenser for deg som forbruker. Og setter grenser for det markedet selv ikke klarer å sette grenser for. Det at Norge står i spissen for dette er et sunnhetstegn, men det er kun første steget. Dette vil i første omgang gjelde kun norske forhold, noe som også var en del av kritikken til FrPs Himanshu Gulati.

Men Norge får nå altså stor internasjonal oppmerksomhet for denne loven. Kanskje vil den inspirere andre til å følge etter.

Kommentarer til denne saken