Gå til sidens hovedinnhold

Festivaler i skvis

Det snakkes høyt om at vi ses i 2022, men det er trolig krevende å mønstre motivasjon for de store omstillingene som må komme i Festival-Tromsø.

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Siden 2018 har det vært mange utskiftinger i ledelsen til Bukta-festivalen. Den siste i rekken å gi fra seg vervet som festivalsjef er Egil Bye Damsgård i Buktafestivalen. Han drar til noe mer skjerma arbeidsforhold som statsansatt ved universitetet. I fjor høst meldte kunstnerisk leder Kristine Marie Børresen overgang til fylkets trygge favn.

Marianne Saus, som har vært styreleder ved festivalen og kommer fra en stilling som prosjektleder på Nordnorsk kunstmuseum, tar over som festivalsjef. Hun tar over en festival som må omstille seg fort og mye for å overleve.

I 2019, siste året festivalen var i drift, så den blodrøde tall. Festivalen gikk med et underskudd på 2,5 millioner kroner, selv med knallhard budsjettering og god økonomisk kontroll. I sitt 17. år klarte festivalen rett og slett ikke å selge nok billetter.

Det var verst mulig utgangspunkt for pandemiåret 2020 der ingen inntekter, langvarige permitteringer og store omstillinger krevde sitt av en samlet kulturbransje i byen. Mange festivaler satset friskt på 2021, men regjeringens sendrektighet og famlende behandling av saker vedrørende festivalavvikling har ført til at mange ikke så noe annet utvei enn å avlyse.

Bukta avlyste sent i mai i år. Den andre store sommerfestivalen i Tromsø, Rakettnatt, avlyste i forrige uke.

Tromsøs festivaler er drevet av ildsjeler, dypt forankret i frivillighet og lokal stolthet. Hvis de famler og snubler vil noen andre aktører se sitt snitt å fylle deres plass. Og da kan fort lokale musikere tape kampen.

Tromsø er veletablert som musikkby med betalingsvillig publikum. Over hele Europa har lokale festivaler drevet av ildsjeler blitt kjøpt opp av store profesjonelle konglomerater som driver for ren profitt. De har blitt konsolidert til større enheter, der fortjeneste har gått foran støtte til utvikling av lokale artister. Der disse har tatt over markedet har produksjonene vært preget av ensretting av programmene og utskvising av lokale krefter.

Det vil være katastrofalt for regionens musikkliv og kulturnæringer hvis det samme skjer i Tromsø. Derfor håper vi at satsingsviljen er stor hos festivalledelse, sponsorer og investorer i byen som kan hjelpe festivalene over kneika. Ikke minst forventer vi at kompensasjonsordninger fra staten treffer blink slik at regionale kulturnæringsaktører får et ordentlig kick-start for 2022.

Kommentarer til denne saken