Nå har politikerne valget. Norsk og arktisk matproduksjon, eller ikke. Regjeringen er valgt til å styre landet, og har ansvaret for å sikre det norske folk verdens reneste og tryggeste mat. Det er nå det gjelder.

I år blir det ingen aksjoner eller bråk fra bønder. Bare en stille død hvis ikke landbruket får et økonomisk løft. Det må skapes optimisme. Sånn er det bare. Vi ønsker regjeringen lykke til med å levere det jordbruket har krevd.

Bøndene krever 11,5 milliarder kroner til kostnadskompensasjon i 2022 og inntektsvekst i 2023. Norsk Bonde- og Småbrukarlag har vært klare på at vi i år skal kreve etter behov, og behovet er stort.

Kravet er historisk høyt, men er helt nødvendig. Det er krise i jordbruket. Galopperende kostnader og en vedvarende dårlig lønnsomhet over tid gjør at mange bønder nå er i ferd med å gi opp. Men det blir ikke verst for bøndene, Bøndene er attraktiv arbeidskraft. Det blir verst for Norge og den norske forbruker.

I tillegg til kostnadskompensasjon krever jordbruket 100.000 kr til en start på tetting av inntektsgapet og samme inntektsutvikling som resten av samfunnet, som er beregnet til 4 %.

Jordbruket har i sitt krav gitt et særlig løft til ammeku, sau og korn, som har dårligst økonomi i dag. Hele næringa har behov for et inntektsløft. Svært få tjener penger i dag, og mange går knapt i null.

For å øke sjølforsyningen er det viktig at vi øker planteproduksjonen i Norge. Vi har satset på kornproduksjon gjennom økte priser og et styrket arealtilskudd. Med geopolitisk uro og konflikt, sterk kostnadsvekst og usikker matvareproduksjon, er dette viktig.

For Norsk Bonde- og Småbrukarlag har det alltid vært viktig å styrke særlig de små og mellomstore bruka. Kravet vi i dag har levert til staten gjør dette, i tillegg til å gi et generelt økonomisk løft til alle.

Vi er godt fornøyd med å ha fått gjennomslag for et nytt driftstilskudd på sau. Det er viktig at dette tilskuddet overlever i forhandlingene med staten, sånn at økonomien kan bedres nok til at viktige gras- og beiteressurser blir utnyttet.

Vi øker også setertilskuddet, tilskuddet til melkekyr av bevaringsverdige raser og styrker arealtilskudd for småskala grønt.

Med stor usikkerhet for kostnadsveksten fremover, ber jordbruket Budsjettnemnda om en ny beregning innen 1. oktober i år, for å se om det er grunnlag for tilleggsforhandlinger.

Vi har store forventninger til regjeringen. Skal vi ha norsk matproduksjon i framtida, må det skje et vesentlig løft nå. Det holder ikke lenger med ord og løfter, nå trenger vi konkrete bevilgninger i kroner og øre. Staten må møte jordbruket på kravet i år, det er helt nødvendig.