Gå til sidens hovedinnhold

Felles håp om en bærekraftig oppdrettsnæring?

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Karin Eriksen, fylkesråd i Troms og Finnmark fylkeskommune, ga den 3. november et kritisk svar til Naturvernforbundets innlegg om spredning av sykdommer fra oppdrettslaks til villfisk. Slik spredning er bare én av flere grunner til at Naturvernforbundet ønsker oppdrett inn i lukkede anlegg. Vi håper fylkeskommunen støtter vårt syn og blir med på å dra oppdrettsnæringa i en mer bærekraftig og miljøvennlig retning.

I dag er vanlig praksis å bruke åpne merder for å produsere laks. Det er en effektiv konstruksjon med naturlig vanngjennomstrømming, men problemene som følger med er dessverre mange. De åpne anleggene er bare blitt større og større de siste årene. Det skyldes både at nye anlegg som regel er større enn tidligere, til dels mye større, men også at tillatt biomasse i eksisterende anlegg økes permanent. Det er nå pekt på en mulig sammenheng mellom økning i biomasse og økt sykdomsagens, som ikke er avvist av fagfolk. Da er det nokså uinteressant at enkelte utvidelser skal være midlertidige.

I tillegg til spredning av ILA og andre infeksjoner, slipper oppdrettsindustrien ut 1 milliard lakseluslarver i norske fjorder hver uke. Spredning av lakselus er hovedgrunnen til at nesten halvparten av norske sjøørretbestander er i «dårlig» eller «svært dårlig» tilstand, og til at andelen sunne villaksbestander har blitt redusert fra 63 til 53 prosent de siste tre årene.

For å få has på luseproblemene, har oppdrettsnæringen stadig skapt nye problemer. Kjemisk avlusning er skadelig og potensielt dødelig for en lang rekke skall- og krepsdyr. Selv om bruken har gått ned siden 2016, så vi en oppgang blant enkelte kjemikalier fra 2018 til 2019. Alternativ varmebehandling gir svært dårlig dyrevelferd, og levende avlusere gir igjen problemer. I fjor ble det fanget over 19 millioner individer med vill leppefisk. Dette må vi forvente uønskede miljøkonsekvenser av, ifølge Havforskningsinstituttet.

De åpne merdene er også lite rømningssikre. I 2019 rømte det nesten 300 000 oppdrettslaks. Selv om noen av rømlingene blir fanget igjen, er det flere av dem som finner veien opp i lakseelver og gyter med villaks. Rundt en tredel av norske villaksbestander har høy genetisk innblanding av oppdrettslaks, som fører til redusert produksjon og levedyktighet.

Mangelen på barriere mellom oppdrettslaksen og miljøet rundt fører også til at fôrrester og avføring slipper rett ut. Det stilles riktignok krav om miljøovervåkning under og i nærheten av anleggene, men næringssaltene kan reise langt med fjordstrømmene. Fiskeoppdrett er den største kilden til menneskeskapte utslipp av næringssalter og organiske partikler langs kysten.

Oppdrettsnæringa påvirker både villfisk og økosystemer langs kysten negativt med det som er standard driftssystem i dag, åpne merder. Naturvernforbundet ønsker derfor at all oppdrettsfisk på sikt produseres i lukkede systemer. Vi håper fylkeskommunen vil være med på å dra utviklingen i riktig retning.

Kommentarer til denne saken