Nordlys gir helseminister Ingvild Kjerkol støtte i noe som jeg mener er feil: Lederartikkelen 18. januar starter slik: "Krisa på norske sykehus kan ikke løses med mer penger, selv om opposisjonen tror det. Det er ingen vei utenom Kjerkols metode."

Les også

Ærlig realitetsorientering fra Kjerkol 

Kjerkol må nok betale doble årsverk en god stund til – helt til at det er nok helsepersonell igjen. Dette bestemmes av markedsmekanismen, ikke av Kjerkol, og det nytter lite at Nordlys står og applauderer.

Og i den perioden dette vil ta må hun lytte til de som har gitt utrykk for dårlig lønn, hardt arbeidspress, dårlig samvittighet for å være utilstrekkelig på jobben og et overbelastet arbeidsmiljø – ikke minst , så må hun få ryddet opp i akkurat dette.

Grunnlaget for å få søkning må hun også gjøre noe med, slik at det blir attraktivt å søke stillinger i helsevesenet igjen. Det virker ikke som at Kjerkol har sett sakens kjerne i problemet. En minister kan ikke bare bestemme at folk skal trives, eller at folk skal søke seg til helsevesenet.

Kjerkol flagger nye ideer hele tiden og superlativene står i kø hos dere i Nordlys. I dag (23.01)er det hjemmetjenesten som skal styrkes. Ingen vil jobbe der. De blir sykemeldt og slutter. Her ser det heller ikke ut som at hun har satt seg inn i sakens kjerne.

Hjemmetjenesten har forskjellige oppgaver. Det som f.eks. gjelder hjemmesykepleien er nå så barbert i sin funksjon med hensyn på kostnad, at de som utfører arbeidet går med konstant dårlig samvittighet.

Deres instruks er å bare levere medisin, ifølge en bruker jeg har snakket med og innsalg på Dagsrevyen. De har ikke anledning og tillatelse fra sin arbeidsgiver å sette seg ned i to minutter for å lytte til brukeren. Er det så vanskelig å forstå at den som utfører oppdraget føler seg til liten nytte? Og hvordan skal dette styrkes med mindre budsjett?

I forbindelse med omprioriteringer, så er omdisponering av funksjoner internt kanskje et sted å begynne med, ikke å fjerne de fra institusjonen.

Veldig merkelig at dette ikke det har hatt journalistisk interesse, men unntak av Dagsrevyen. Heller ikke konsekvensen på det vi ser nå evnes det å belyse, for det neste alternativet er nemlig amerikanske tilstander med private legesenter og sykehjem betalt av forsikringsordninger. Forretningsideen er servert på sølvfat fra dagens regjering – en regjering som er imot klasseforskjeller i samfunnet. Tidenes paradoks.

Den innsatsen som vi fikk se av helsevesenet under pandemien, er prisverdig og var imponerende – men der andre fikk millionstøtte, jobbet helsevesenet på felgen for å få det til å gå rundt. Nå er mange av de sluttet og gjort avtale i vikarbyråer.

Håper avisen Nordlys og Kjerkol leste NRK sitt innlegg i forrige uke om sykepleieren som nå har sagt opp sin stilling og tre-doblet lønnen med å jobbe som vikar, gjennom vikarbyrå, på sitt eget og andres sykehus. Bestemmer selv arbeidsmengde. Igjen et svar til Kjerkols strategi.

Vikarfunksjonen har vært i mange år, men ikke med den grad av forhandlingskraft som nå. I det stille er også helsevernet forsiktig begynt med gulrøtter. En fordekt og ikke innrømmet lønnsøkning.

Vi kunne se på dagsrevyen for noen dager siden at bioingeniører får støtte under studietiden mot at de aksepterer påfølgende bindingstid. Rundt om er det også kommet bonusordninger og andre gulrøtter på sykehus og sykehjem. For tiden er de avhengig av disse virkemidlene.

Det er forståelig at UNN blir tilgodesett med midler for det Kjerkol mener er av den største viktighet, nemlig utdannelse og kompetanse. Nå er imidlertid finansiering av dette blitt påhengt de mindre sykehusene, som f.eks. oss her på Helgeland. Ordet salderingspost har vel aldri vært mer aktuelt enn det er nå, for det er akkurat det de mindre sykehusene opplever. Bodø og Tromsø kan i fremtiden plukke fra øverste hylle av de funksjoner som er ønskelig og redusere de mindre sykehusene rundt om til DMS og sykestuer. Vi som bor her blir så henvist Bodø, Tromsø eller Trondheim, når det blir snakk om noe mer enn hjelp fra fastlegen.

Jeg skjønner godt at dere er fornøyde i Tromsø, men rent journalistisk så savner jeg en balanse og kanskje en skildring.

Over flere år har avisen Nordlys hatt en god analyse av sykehusforholdene på Helgeland og landet for øvrig, men mest imponerende har detaljnivået på førstnevnte. Siste analyse var for et par år siden.

Det er imidlertid rart at ikke Nordlys med sin innsikt ser at Mosjøen og Mo i Rana er i rask utvikling, og det faktum at de må kjempe seg til et helsevesen som er akseptabelt. Mosjøen står i dag i den verste situasjonen. Der er det rett og slett krise. Kan Nordlys tenke tanken på at disse to byer skal være uten skikkelig sykehustilbud? En analyse fra Nordlys imøteses.

I lederen kan man også se at avisen applauderer det som de mener er en avrivning fra Kjerkols side med hensyn på å holde budsjettene. At Kjerkol har forstått det. Det er min mening at hun ikke har forstått.

Når jeg skriver dette til avisen Nordlys - og spesielt til deg, politisk redaktør Skjalg Fjellheim - så er det som nevnt over flere aspekter og årsaker til det. Den siste har jeg enda ikke nevnt. Jeg har fulgt avisen Nordlys og ditt politiske engasjement over flere år. Sett deg i Dax 18 og i nyhetsstudio, og ser at du har opparbeidet deg en tyngde med dine argumenter, som selv redaktørene i Oslo-avisene kan misunne deg.

Vil derfor at du skal være deg akkurat dette bevisst og ikke glemme integriteten i redaktøroppgaven, herunder at du får frem alle sider, som i denne sak. Din bejubling av Kjerkol kan nemlig få henne og regjeringen til å tro at det er riktig, det hun gjør. Ber derfor om at du uthever sykehusbehovet og situasjonen med kritisk blikk her på Helgeland i dine neste debatter og ledere – siden du er en av oss.