Gå til sidens hovedinnhold

FeFo eier ingen grunn - og ingen eier FeFo

Da er man ganske frittsvevende.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Fefo er etablert for å forvalte grunn i Finnmark inntil kartleggingen av bruks- og eventuelle eierrettigheter er ferdig. Fefo har fra starten påstått aktivt at de eier 96% av arealet i Finnmark. Det er nærmest en konspirasjonsteori. En såkalt bløff man legger ut og gjentar, slik at folk skal tro at det er sant. Det har vært spesielt viktig for å påvirke allmenheten og rettskartleggingen.

Med det har Fefo kunnet operere som om de var en permanent eier. Men den midlertidige forvalterrollen er sann nok. Fefo har lyktes langt med sin strategi.

Finnmarkskommisjonen (FK) har konkludert med at karasjokbefolkningen eier Karasjok. Det gjør de fordi de kan dokumentere at Fefo ikke kan være juridisk eier av området, siden staten på sin side ikke var det da Fefo fikk overdratt grunnbokshjemmelen fra Statskog SF. FK skriver i sin konklusjon:

"Som følge av dette, var ikke statens eiendomsrett til den usolgte grunnen i Karasjok etablert som et festnet rettsforhold da Fefo overtok den fra Statskog SF ved Finnmarkslovens ikrafttreden 1. juli 2006. Denne eiendomsmassen er derfor ikke underlagt Fefos eiendomsrett etter Finnmarksloven , men er kollektivt eid av lokalbefolkningen i Karasjok." (FK rapp 1, pkt 7.3.10, s 218).

Nå har bl.a. professor Øyvind Ravna ved UiT kunnet dokumentere at staten heller ikke var eller noen gang har vært juridisk eier av Finnmark. Historiker Steinar Pedersen m.fl. har bekreftet det samme. Staten forutsatte at de eide Finnmark og kunne matrikulere området til Statskog SF i 1993 og så overdra grunnbokshjemmelen til Fefo i 2006.

SOHPAR følger analogien hos Finnmarkskommisjonen, og konkluderer på bakgrunn av den samme logikken at som følge av dette var ikke statens eiendomsrett til den usolgte grunnen i Finnmark etablert som et festnet rettsforhold da Fefo overtok den fra Statskog SF ved Finnmarkslovens ikrafttreden 1. juli 2006. Denne eiendomsmassen er derfor ikke underlagt Fefos eiendomsrett etter Finnmarksloven, men er kollektivt eid av samene.

Det kollektive eierforholdet til grunnen i Finnmark må knyttes til samene som folk, dersom rettsavklaringene skal være i tråd med urfolksretten. Da vil vi oppfylle kravet til at samene er i en juridisk eierposisjon som bl.a. ILO 169 og FN (UNDRIP) krever. Det å forbedre urfolks samfunnsforhold har jo vært hovedformålet med disse lovene, både slik det har vært i den lange politiske prosessen og nå i den pågående juridiske rettsavklaringen. Det skal føre til positive endringer for urfolk. Det å bli akseptert som eier i sine områder er en slik positiv endring for urfolk.

Da er det viktig at landets øvrige befolkning også tilpasser seg de endringene, selv om det naturlig nok og umiddelbart kan føles negativt for noen. I vårt tilfelle er det en del nordmenn i Finnmark som har holdt fanen høyt mot positive endringer for samene. På bakgrunn av tidligere offentlig og målrettet fornorskning i området er det forståelig.

I og med at Fefo ikke hittil har hatt noen juridisk eier, så kan vi ikke komme forbi det faktum at Fefo som forvaltningsenhet må inngå i grunneierens eierforhold. Fefo kan fortsatt bestå i samme form, dersom grunneier ønsker det, men kan også omorganiseres, f eks med lokale forvaltningsstyrer (noraser).

Jeg tror avklaringen av samenes grunneierforhold vil endre holdninger og skape en annen og positiv dynamikk for samarbeid mellom det norske og det samiske i Finnmark. Sophar kan være eierselskapet som da vil stå som formell eier av Fefo på vegne av samene.

Det kan bli aktuelt å etablere flere slike regionale grunnforvaltningsenheter som Fefo, hvis den videre samiske rettighetskartleggingen fører til at der kan være noen mindre og kollektive samiske eierområder utenfor Finnmark. Urfolks eierområder behøver ikke nødvendigvis å være geografisk sammenhengende, men defineres i samme eierkategori. Eierområdene eies kollektivt av samene og må kunne knyttes sammen i en felles eierstruktur.

Det må være et grunnleggende vilkår at grunneierforholdet inngår i et avhengig fellesskap, selv om områdene kan være spredt innenfor staten. Ellers blir jo fellesskapet for urfolket revet bort. Det er ikke uten grunn at Grunnloven i §1 slår fast at Norge er udelelig; "Kongeriket Norge er et (…) udelelig (…) rike."

  • Sohpar er et selskap registrert i Kautokeino med formål: “eie og forvalte det samiske folkets grunneierrett”. Styreleder er Nils Thomas Utsi. Sophar er navnet på den gamle samiske fellesinstitusjonen mellom ulike siidaer, som gjennom dette selskapet skal videreføres i formalisert form.

Kommentarer til denne saken