Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det følger av finnmarkslovens § 34 at finnmarkseiendommen v/ styret skal ta stilling til Finnmarkskommisjonens rapporter, men det innebærer ikke at styret ikke kan akseptere kommisjonens rapporter. Nå er det også avdekket i avisa Sagat av 13.1.2023 statens storstilte og velregisserte eiendomssvindelen tilbake til 1979/ 86 og 1992/93 da den umatrikulerte grunnen ble omgjort til statsgrunn og det uten lovlig hjemmel.
Og det kunne staten gjøre da de fortsatt betraktet befolkningen i Finnmark som mindreverdige. Staten er her medskyldig til at de egentlige berettige nå må reise sak for domstolen for å få fastslått sine rettigheter.
Inntil dags dato har FeFo bekjempet ethvert rettighetskrav fra de egentlige berettige, og således handler styret i strid med stortingets lovgivervilje. Det er derfor rimelig grunn for å anta at det er de norske styremedlemmene, utgått av fylkestinget i Troms og Finnmark, som har instruert «sine» styremedlemmer til å bestride kommisjonens rapporter i ethvert henseende og dermed er årsaken til den unødvendige rettsaken.
Det vil i så fall ikke være overraskende, når det tidligere er avdekket at fylkestinget har vedtatt såkalt «eierstrategi for FeFo» som instruerer disse styremedlemmer. I så fall i strid med finnmarksloven, da finnmarkseiendommen ikke har noen eiere og står i en absolutt fri stilling.
Det innebærer også at disse styremedlemmer handler i strid med sine plikter som styremedlemmer når de lar seg bli instruert. Når FeFo fortsetter sin kamp mot de egentlige berettige, aksepterer de samtidig også statens eiendomssvindel tilbake til 1979/86 og 1992/93.
For øvrig er det tydelig at FeFo, gjennom alle disse årene, ennå ikke har klart å oppfatte Finnmarkslovens formål om at selskapet er midlertidig grunneier, inntil rettsavklaringen er endelig avsluttet. At FeFo er midlertidig grunneier kan utledes av bestemmelsen om at det skal foretas en rettskartlegging, jfr. kap.5. Denne rettskartleggingen skal skje av Finnmarkskommisjonen.
Dersom lovgiver hadde ment at det ikke skulle skje en slik rettskartlegging, er det særdeles tvilsomt om kap. 5 inklusiv Finnmarkskommisjonen, heretter nevnt kommisjonen, i det hele tatt hadde blitt vedtatt.
Samtidig med den pågående rettsak har det i herværende aviser, inkludert Nordlys, vært artikler om den pågående rettsaken med krigsoverskrifter som utelukkende baserer seg på en gedigen feiloppfatning av finnmarksloven, for dermed å skape frykt i deler av befolkningen for at de nå skal bli utestengt fra å bruke naturens herligheter.
Farlig i Finnmark
Finnmark får ikke fred
Denne frykten er kamuflert gjennom alternativ sannhet som «oppsplitting av Finnmark, privatisering, splittelse, true stabiliteten og andre meningsløse uttrykk. Denne frykten har blitt fulgt opp i kommentarfeltene av de samefiendtlige individene og andre som tydeligvis heller ikke har satt seg inn i finnmarksloven, men utelukkende basert sine standpunkter på fri fantasi.
Det er derfor grunn til å håpe at domstolen kommer til en materielt riktig dom overfor de egentlige berettige. Noe annet vil være en rettsskandale.