Venstres landsmøte er over på søndag, det samme kan man si om partiet i Nord-Norge. NRKs store meningsmåling sist uke viser at partiet nesten er fullstendig utslettet i Nord-Norge.

Det er selvfølgelig et trist faktum for noen av partiets dyktige politikere i nord, for eksempel Arne Ivar Mikalsen i Nordland fylkesting, eller Morten Skandfer i bystyret i Tromsø. Begge har de aller beste intensjoner for landsdelen, dessverre har de blitt forlatt av eget parti. At ingen av dem ble hentet inn i regjeringsapparatet, er et svakhetstegn. Venstre vil ikke ha sterke stemmer fra distriktene.

Engang hadde Venstre et fotfeste i flere kommuner i nord gjennom markante ordførere over lang tid, for eksempel Kvæfjord og Målselv. Partiet har også i nyere tid hatt stortingsrepresentanter fra valgkretsene både i Troms og i Finnmark. Tradisjonelt var Venstre et parti som skulle appellere til liberale velgere også utenfor Oslo-gryta. Den tiden er nå over.

I regjering har Venstre levert lite i Nord-Norge, bortsett fra kulturhovedstadsprosjektet i Bodø. Venstre vil bli husket for havariet med regionreformen, som de hadde hovedansvaret for. Nå driver Abid Raja med nonchalant ødeleggelse av Nordnorsk Kunstmuseum, med en museumsmelding kunstnerorganisasjonene i nord advarer sterkt mot når saken behandles i Stortinget.

Og hver gang Sveinung Rotevatn snakker om klimaavgifter, forsvinner det noen velgere til. Her er det ingen vilje til dialog med nordlendingene, bare nye dekreter fra hovedstaden. Venstre tar sikte på å bli et parti utelukkende for velgere i de store byene, eller «urbanisten» som de selv kaller dem i interne valgkampstrategier.

Et parti som aktivt forlater distriktene, og i tillegg gjør et stort nummer av det, vil selvfølgelig ikke være noen troverdig partner for velgerne utenfor byene. Trolig er det også fare for at Venstre vil bidra til mer polarisering i ordskiftet. Partiet bidrar lite til å dempe konfliktene mellom sentrum og periferi.

Venstres velgere i Nord-Norge er tapt, og kommer ikke tilbake til det som har endt opp som et sluttet lag for folk i Oslo og Bærum. Noen liberale velgere i nord kommer kanskje til å stemme Venstre også i år mens de holder seg for nesa. Mens de spør om det finnes noe parti i Norge som tar dårligere vare på sin stolte arv og historie enn Venstre. Partiet har glemt den kanskje viktigste læresetningen for partier som søker oppslutning i et langstrakt land; folk er ikke bare opptatte av ideologi, men også hvor de bor og kommer fra.