Strømkablene mellom Norge og Tyskland og mellom Norge og England er bygd for å få opp strømprisene i Norge. Det påstår Hogne Hongset i et innlegg på Nordnorsk debatt den 15. februar. Et innlegg hvor vi får ei fortelling om hvordan Statnett i en konspirasjon med norske kraftselskap og på falske premisser har klart å få bygd disse to mellomlandskablene.

Dette er bare en ny versjon av Hogne Hongsets mange eventyrfortellinger om norsk energipolitikk. Fortellinger hvor han bruker grovt skyts i et forsøk på å mane fram skurker. I dette tilfelle Statnett.

Hvorfor mellomlandskabler?

Hongset later som om mellomlandskablene bare har hatt ett eineste formål – forsyningssikkerhet for Norge. Slik er det ikke. Derfor blir det forfeila når han legger til grunn at all kabelutbygging etter 1993 har vært unødvendig.

For det første sier det seg selv at mellomlandskabler er meint å ivareta både norske interesser og det andre landets interesser. Men for Hongset, som dyrker en primitiv nasjonalisme og forestillinga om at Norge i forhandlinger med andre land bare kan plukke godbitene, synes dette å være en fremmed tanke.

For det andre er forsyningssikkerhet bare ett av fleire hensyn som ligger til grunn for utelandskablene. Effektiv ressursutnyttelse, verdiskaping og lavere klimagassutslipp er andre viktige hensyn. Hensyn som står sentralt i den vurderinga av samfunnsøkonomisk lønnsomhet som etter energilovens § 4-2 må gjøres når det skal tas stilling til konsesjon for en utenlandsforbindelse.

Stortinget i 2012

I innstillinga fra Stortingets energi- og miljøkomite 10. mai 2012 sto representantene fra Høyre til SV sammen om følgende uttalelse:

«En styrking av overføringene til utlandet er nødvendig for å håndtere den økte mengden kraft. Nye utenlandsforbindelser skal baseres på samfunnsøkonomisk lønnsomhet, herunder virkningen på kraftmarkedet, forsyningssikkerheten, miljøet, kraftsystemet og behovet for mer innenlands nett.

Flertallet vil i denne forbindelse peke på at eksisterende overføringsnett mot utlandet har vist seg å ha god samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Flertallet peker videre på at Norge i dag er en del av et europeisk og nordisk kraftmarked, og at Norge særlig i tørrår er avhengig av import av kraft for å ha en tilfredsstillende forsyningssikkerhet.

Flertallet vil også peke på at gjennom en økning av overføringskapasiteten mellom Norge og utlandet styrkes norsk forsyningssikkerhet, samtidig som en får avsatt det kraftoverskuddet som vil komme i enkelte timer som følge av utbygging av mer energi. Flertallet peker på at det er sentralt for utbygging av ny kraftproduksjon at det er mulig å transportere kraft også ut av landet i perioder med mye produksjon og lavt forbruk, slik at produsentene som skal investere i ny kraftproduksjon får avsatt denne. Kraftutveksling mellom Norge og utlandet kan også gi et bidrag i omleggingen til et kraftsystem med lavere klimagassutslipp.»

Stortinget i 2013

Samme komite avga ei ny innstilling den 30. mari 2013 om endringer i energiloven:

«Komiteen viser til at Norge er en del av et nordisk marked for elektrisitet, og at vi gjennom linjer og kabelforbindelser også er en del av kraftmarkedet i Europa. Dette styrker både egen forsyningssikkerhet og verdiskaping gjennom muligheten for at Norge kan eksportere og importere kraft.

Komiteen vil understreke betydningen av å tilrettelegge for en mest mulig effektiv og sikker kraftutveksling mellom Norge og utlandet – på en måte som ivaretar både forsyningssikkerhet, miljø, ressursforvaltning og verdiskaping. Den foreslåtte endringen i energiloven § 4-2 innebærer en klargjøring av hva som er konsesjonspliktig, hvilke kriterier som skal legges til grunn for vurderingene av om utenlandskonsesjon skal gis, og hva som reguleres i anleggs- og utenlandskonsesjonene.»

SV i Stortinget

I den påfølgende debatten i Stortinget 7. juni sa SVs Lars Egeland dette:

«Vi har satt i gang en storstilt utbygging av fornybar energi i Norge. Denne energien skal brukes til å erstatte bruk av fossil energi, f.eks. ved elektrifisering av plattformer, og til å utvikle egen energikrevende industri som er miljøvennlig, og som bidrar til verdiskaping i Norge. Vi vil heller forsyne Europa med bearbeidet energi, industriprodukter som f.eks. aluminium, enn å være en råvareleverandør av energi. Samtidig ser vi en storstilt utbygging av ikke-regulerbar fornybar energi i Europa, fra sol og vind. Det øker behovet for kraftutveksling, både sånn at vi kan levere energi når vindmøllene i Tyskland står stille, og for at vi kan motta energi når de har for mye vindkraft i Tyskland, som de hadde i romjula i fjor, da prisen på energi faktisk var negativ. Derfor er det viktig å få bygd ut utenlandsforbindelser – for å øke leveringssikkerheten og for å støtte opp om fornybar-satsinga i Europa. Dette er det stor enighet om, med unntak av Fremskrittspartiet.»

Undervurdering

Det er ei grov undervurdering av Stortinget når Hongset prøver å skape inntrykk av at politikerne gjennom fleire tiår har blitt lurt av Statnett til å si ja til utenlandskabler. Men det er tilsynelatende ingen grenser for hva Hongset evner å sette på trykk som representant for Motvind og Industriaksjonen.

Riksrevisjonens «slakt»

Hongsets påstand om at Riksrevisjonen tidligere har «slaktet» kvaliteten på Statnetts arbeid, har ingen rot i virkeligheten. Dersom Hongset hadde tatt seg tid til å lese både Riksrevisjonens rapport, Olje- og energidepartementets tilsvar til rapporten samt den etterfølgende debatten i Stortinget, ville han ha sett at ordbruk som «slakt», er skudd langt over mål.

Men når eventyr skal fortelles, gjelder hvis også for Hongset prinsippet om ikke å bli forstyrret av fakta.