I en kronikk i Nordnorsk debatt 22. september 2022 presenterer Sturla Ellingvåg sin fortolkning av den ferske vitenskapelige artikkelen «Population Genomics of Stone Age Eurasia» (1).

Ellingvåg undertegner som historiker og DNA-forsker. Da forventes det at han formidler disse fagfeltene på en god måte. Det skjer dessverre ikke i denne kronikken.

Slik introduserer han forskningsartikkelen: «I mai skjedde det noe forunderlig i forskermiljøer internasjonalt: Innholdet i en ny DNA-studie åpnet øynene våre for hvor mye vi har arvet fra fortidens nordlendinger. For nå er faktisk Nord-Norges plass i verdenshistorien bekreftet med naturvitenskapelige bevis til grunn (1)… I mange tusen år bodde det kjemper nord i Skandinavia».

Problemet er at artikkelen han viser til ikke handler om hverken kjemper eller Nord-Skandinavia.

Artikkelen handler om genetiske endringer i Eurasia i steinalderen. Den er basert på en sammenstilling av ca. 1600 DNA-prøver, med særlig fokus på 100 nye DNA-prøver fra steinalder- og bronsealderskjeletter fra Danmark.

Studien omfatter to prøver fra steinalderskjeletter fra Nord-Norge. Det er altfor lite til å trekke noen konklusjoner om genetiske endringer i hele Nord-Skandinavia over tusenvis av år. Dette er da heller ikke forskningsartikkelens tema.

Videre diskuterer ikke artikkelen kjemper. Studien viser at en viss genetisk gruppering hadde anlegg for å bli relativt høye. Men forfatterne presiserer selv at vi ikke vet hvor høye folk med disse genene faktisk ble, fordi slike anlegg påvirkes av andre faktorer også (for eksempel kosthold). Det er ikke bevart nok skjelettdeler til å kunne måle reell høyde på de aktuelle menneskene.

Artikkelen diskuterer altså ikke folk i Nord-Skandinavia og konkluderer ikke med noen gruppe av spesielt høye mennesker. Ellingvågs fortelling om et «kjempefolk» som kan knyttes til kjemper og jotner i myter nedtegnet mange tusen år senere er en fantasi uten støtte i forskningen.

I kommentarfeltet til Nordnorsk debatt på Facebook har Ellingvåg uttalt at hans kronikk skal forstås som fri fortelling og hypoteser. Han sier at dette kommer tydelig fram i kronikken. Men først mot slutten av kronikken beskrives visse spesifikke uttalelser som hypoteser.

I et nytt innlegg 26. september, skriver han også at den første delen av kronikken bare skal forstås som en fortelling. Samtidig gjentar han at den er bygd på ny forskning, «spesielt nye DNA-bevis». Som beskrevet over er dette ikke tilfelle.

Det er vanskelig å se hvordan leseren skal forstå at uttalelsen om «kjemper» i Nord-Skandinavia er en fantasi når Ellingvåg kobler den direkte til en seriøs forskningsartikkel, Han velger dessuten å publisere teksten i en debattavis. Dette gir en forventning om formidling og diskusjon av fakta, ikke feilinformasjon og eventyr.

Også forskere har lov til å skrive frie fortellinger, men det er viktig at de i så fall er tydelige på når de driver med forskningsformidling og når de skriver fiksjon.

Referanse:

1) Forskningsartikkel (Preprint): Population Genomics of Stone Age Eurasia, Allentoft et al. 2022: https://www.biorxiv.org/content/10.1101/2022.05.04.490594v2