Torsken er den viktigste arten i norsk fiskerinæring målt i verdi. I år falt torskekvoten med 20 prosent før overføringer. Havforskerne antyder at torskekvotene skal falle ytterligere de neste årene. Historisk har prisen til fisker økt når kvotene har falt. Spørsmålet er imidlertid om prisene kan stige mer enn kvotene faller. Hvis det ikke skjer, vil fangstinntektene fra torskefisket falle framover og påvirke inntektene til og lønnsomheten i fiskeflåten.

Siden årtusenskiftet har fangstinntektene fra torskefisket kun falt i perioder med økonomiske utfordringer i Europa. Den økonomiske krisen i verdensøkonomien tidlig på 2000-tallet medførte et fall i fangstinntektene fra torskefisket. Fangstinntektene falt også under og etter den internasjonale finanskrisen i 2008. Det var også tilfellet da finanskrisen senere utviklet seg til en europeisk gjeldskrise. Selv om pandemien først og fremst var en medisinsk krise, medførte nedstengningen i hotell og restaurant-segmentet at etterspørselen etter torsk falt, noe som påvirket fangstinntektene negativt.

Høyere fangstinntekter

De samlede inntektene fra torskefisket har økt kraftig de siste 10 årene (pluss 145 prosent). De viktigste driverne har vært inflasjon, valuta, produktutvikling og økte inntekter fra salg av restråstoff. Inflasjonen i Europa var i flere år svært lav, men har økt kraftig etter pandemien og den russiske invasjonen av Ukraina. I oktober var matvareinflasjonen i OECD-landene på hele 16 prosent år over år. På grunn av oljeprisfallet svekket krona seg kraftig mot euro. Fra februar 2013 til februar 2016 styrket euroen seg med nesten 30 prosent mot norske kroner, noe som har gjort at inntektsveksten i norske kroner har vært større enn i euro. Etter de rekordhøye fangstmengdene i 2013 og 2014 ble det utviklet en rekke nye produkter som stimulerte etterspørselen. På grunn av kapasitetsutfordringer i kystflåten ble mer torsk landet rund i samme periode. Det stimulerte inntektene til industrien fordi man i økende grad kunne utnytte hele torsken i sin industrielle produksjon.

Redusert etterspørselsvekst

Fordi kvotene har falt jevnt og trutt er det høyere priser som har økt fangstinntektene de siste årene. Førstehåndsprisen på torsk har mer enn tredoblet seg i norske kroner siden bunnen i 2013. Bruker vi de totale fangstinntektene i euro som mål på etterspørselen, har det imidlertid vært en redusert etterspørselsvekst etter torsk de siste par årene. I perioden fra 2004 til 2022 var det en årlig vekst i etterspørselen etter torsk på seks prosent (Compound Annual Growth Rate). Den høyeste veksten fikk vi i perioden fra 2009 til 2017, da økte etterspørselen i snitt med 11 prosent i året. Det skjedde fordi Europa reiste seg etter finanskrisen, en rekke nye produkter av torsk ble utviklet og fordi fiskeindustrien ble stadig flinkere til å utnytte restråstoffet. I perioden fra 2015 til 2019 falt den årlige etterspørselsveksten til 4 prosent. Nordeas estimat for perioden 2019 til 2023 er en etterspørselsvekst på rundt en prosent i året.

Kvotenedgang

Havforskerne har lenge vært klar på at torskekvoten skal ytterligere ned framover, fordi de sterke generasjonene fra 2004, 2005 og 2006 gradvis forsvinner ut av fisket. Trolig må vi belage oss på en totalkvote for nordøstarktisk torsk på rundt 400 000 tonn i 2025, det vil, litt avhengig av størrelsen på tredjelandskvoten, gi en norsk kvote på rundt 200 000 tonn. Til sammenligning ble det fisket over 470 000 tonn torsk både i 2013 og 2014. For at fangstinntektene ikke skal falle framover, er vi avhengig av at en kraftig prisvekst. Hvis markedet skal tåle enda høyere torskepriser enn dagens rekordnivåer, må industrien utvikle markeder og produkter med høy betalingsvilje. Eksempler på slike produkter er fersk skrei til Vest- og Sør-Europa, fersk ryggstykker til Frankrike, tørrfisk til Italia, klippfisk til Portugal og Brasil, Fish and Chips-markedet i Storbritannia og lutefiskmarkedet i Norge.

I år er den disponible norske torskekvoten på nærmere 300 000 tonn. Kvotenedgangen ble noe mindre enn forventet på grunn av betydelige kvoteoverføringer fra i fjor. I Norges Råfisklag er prisen på fersk torsk hittil i januar på rundt 44 kroner per kilo (sløyd og hodekappet torsk). Med bakgrunn i prisutviklingen hittil i år og disponibel kvote, tyder alt på at vi får det nest beste torskeåret i historien i år målt i verdi, kun slått av rekordåret i fjor.

Torskekvoten vil imidlertid falle videre både i både 2024 og 2025, samtidig som etterspørselsveksten har flatet ut. Nordea forventer at kvotenedgangen vil løfte torskeprisen til rekordnivåer i 2025. Med mindre torsk og enda høyere priser, vil produktkategoriene med høyest betalingsvilje være vinnerne. Spørsmålet er imidlertid om hvitfisknæringen evner å utvikle produkter som forsvarer en torskepriser på mellom 55 og 60 kroner per kilo sløyd og hodekappet torsk. Når vi vet at kjøpekraften til europeiske forbrukere påvirkes av høye energipriser og stigende renter, samtidig som krona er forventet å styrke seg i takt med økt oljeinvesteringer og et roligere aksjemarked, er det imidlertid grunn til å tro at kvotenedgangen vil redusere fangstinntektene fra torskefisket de neste årene.