En «uskyldig» spion, norsk og russisk etterretning, avhør, dramatisk arrestasjon, penger, fengsel, mistenksomhet og skjulte sannheter. Nei, det er ikke plottet i en fiktiv kriminalroman fra den kalde krigen. Det er en fortelling fra nåtidens virkelighet og ingrediensene i den nye dokumentarboka til Morten Jentoft «I grenseland. Historien om Frode Berg og livet på innsiden av norsk etterretning og russiske fengsler».

De fleste nordmenn opplevde medias overdose av Rune Berg-saken fra den smalt i desember 2017 til han ble løslatt fra russisk fengsel 2 år senere. Er det da mer å skrive om mannen som ikke skjønte at han var kurér for e-tjenesten før det var for sent? Svaret er ja, og det beviser Morten Jentofts nye bok.

Den er troverdig og et viktig bidrag for å forstå hele Frode Berg-saken. Morten Jentoft rapporterer og dokumenterer saken med sitt journalistiske perspektiv. Boka gjengir fakta så langt det er mulig og han benytter sin egen kunnskap om det norsk-russiske grenselandet i nord. Det menneskelige aspektet ivaretas gjennom Frode Bergs dagboknotater fra fengselsoppholdet. Joda, boka har krimromanens spennende plott, men er ikke fiction. Det er en dokumentar.

Det viktigste og kanskje mest spennende i boka er første del, der vi blir kjent med det som skjedde før media fikk tak i saken. Her får vi innsyn i den viktige opptakten som skal til for å forstå de neste delene av historien; Fengselstilværelsen, rettssaken og hjemkomsten.

Allerede i starten av boka blir leseren trigget av forfatterens evne til å sette stemningen. Vi blir ført inn i en verden som minner om gamle gangsterfilmer i mørke gråtoner. Det er spennende og gjør at man fort blir fanget av historien og ønsker å finne ut hvordan og hvorfor Frode Berg havnet i alvorlig trøbbel. Her er et utdrag:

«Men ikke før hadde han svingt til høyre og fått et glimt av de store murene rundt Kremlborgen, før han hørte raske skritt som nærmet seg fra flere kanter. Kraftige hender grep Frode Berg i armene og mer eller mindre løftet ham bortover i retning av en Volkswagen Transporter med passasjerdøren åpen og motoren i gang. Rundt ham vrimlet det av menn som luktet sikkerhetspoliti lang vei, selv om de var i sivile klær. Frode Berg kunne ikke så mye russisk, men såpass forsto han at de to mennene som legitimerte seg med sine identitetskort, var henholdsvis oberst og major i FSB, den føderale russiske sikkerhetstjenesten. Og at de var kommet hit for å arrestere ham, mistenkt for spionasje.»

Tittelen på boka starter med «I grenseland....» og denne historien befinner seg nettopp der, både i faktisk og overført betydning. Ikke bare foregår den ved grensa mellom to stater, mellom to maktblokker; Russland og USA/NATO. Den handler også om Rune Bergs beslutninger og handlinger som befinner seg i grenselandet mellom rett og urett og mellom vinning og tap.

For meg som Finnmarking er dette også historien om etterretningsvirksomheten som har foregått spesielt Øst-Finnmark i årtier, om hvordan folk ved grensa lever og har levd med mistenksomhet og redsel, helt uforståelig for de fleste nordmenn.

Å lese denne boka må jo være en åpenbaring for folk i Norge som tror at vi lever i et demilitarisert lykkeland der Russland er noe USA tar seg av og der historien om Berg er noe Russland har gjort for å være jævlig med oss. For meg er denne boken en opplæring og en påminnelse om hva som foregår av etterretningsvirksomhet i en del av Norge som de fleste ikke vet om, men som de som bor i området er en del av. At Jentofts nye bok klarer å formidle dette så tydelig står det respekt av.

I boka kommer man nærmere inn på hvem Frode Berg er som person, hva han føler og mener om sin egen situasjon og hvordan han strever med sin egen samvittighet. Gjennom dagboknotater og intervju med forfatteren gir han en nær og personlig innblikk i hvordan det er å sitte spionsiktet i et russisk fengsel under forhold vi ikke kan forestille oss. Dette er en virkelighet som eksisterer et steinkast unna våre grenser og det er nesten ikke til å fatte.

For de som ikke har fulgt saken i detalj ble Frode Berg dømt for å ha vært innblandet i en operasjon der målet var å få ut hemmeligstemplet informasjon fra den russiske Nordflåten, står det i boka. Berg sin versjon av saken er det han sa selv til journalistene i den første rettssaken:

- Jeg sendte en konvolutt med noen penger fordi noen ba meg om det. Jeg ble lurt og manipulert til å gjøre noe som jeg ikke hadde lyst å gjøre og er havnet i en forferdelig situasjon.

Frode Berg er skuffet og bitter på E-tjenesten, som han mener lurte ham og presset ham i å utføre oppdrag i Russland, kommer det frem i boka. Det jeg ikke forstår, og som forfatteren ikke gir en åpenbar forklaring på, er hvorfor Frode Berg blir kurér for norsk etterretning. «Lønna» var småpenger og gratis reise på handleturer til Moskva. Risikoen er straff, skam, vanære og smerte for sine nærmeste. Ikke for å være konspiratorisk, men jeg kan ikke la være å sitte igjen med en følelse av at det er noe mer i denne saken enn det vi hittil har fått presentert. En sak som kommer til å prege oss i lang tid fremover.

Jeg er imponert over Morten Jentoft grundige og journalistiske dokumentasjon av spionsaken som rystet Norge tilbake til hva som kan skje (og skjer) i grensetraktene for stormaktenes spill.