I år feirer EUs indre markedet 30 år og i Norge burde det vært feiret med både flagg og bløtkake. Dessverre, står dagens regjering hjemme i gangen og vurderer om man egentlig ønsker å ha europeiske venner i utgangspunktet.

Gjennom EØS-samarbeidet får Norge og norsk næringsliv tilgang på et marked som er hundre ganger størrelsen på Norges befolkning. EØS-avtalen er nødvendig for å sikre like konkurransevilkår for norske bedrifter i møte med europeiske. Ser man på fastlandseksporten alene utgjør eksport til EU mer enn 70% av handelen ut av Norge. Det er derfor ikke å skyve under teppet at norsk næringsliv, og særlig konkurranseutsatt fastlandsindustri er avhengig av et trygt og forutsigbart forhold til våre europeiske naboer. En løsere tilknytning til EØS vil ikke kunne garantere for de samme konkurransevilkårene eller markedstilgangens om vi har i dag.

Norges største fortrinn som en nasjon i møte med internasjonal konkurranse har vært den politiske stabiliteten, og forventninger om at det ikke kommer brå politiske endringer. Gjennom «lakseskatten» viste Vedum og Støre at dette ikke lenger er tilfellet. Mindre snakket om har det vært at de samme menneskene ønsker at Norge skal revurdere vårt forhold til selve grunnfjellet for norsk næringsliv, EØS-avtalen. Regjeringen setter den viktigste avtalen for norsk næringsliv på spill ved å bygge murer mot Europa i stedet for å bygge broer. Hvis vi setter EØS-avtalen på spill, setter vi bedrifter, arbeidsplasser og lys i husene på spill. Det er feil prioritering av tid når norske bedrifter allerede sliter i en tid med høyere priser og unødvendige skatteøkninger.

Gjennom økte skatter, uforutsigbare rammevilkår og fremmedgjørende retorikk har regjeringen virkeliggjort det inntrykket deler av befolkningen hadde av dem som næringsfiendtlige. Når vi i løpet av 2023 og opptakten til 2024 får regjeringens reaksjoner på det nedsatte EØS-utvalget vil vi få svar på regjeringen kun er imot noen utvalgte norske næringer eller alle.

Å ville se på forholdet mellom Norge og EU er i seg selv uproblematisk. Problemet oppstår når det eksisterer tydelig politisk vilje til å tolke utvalgets fremtidige anbefalinger i en retning som vil skape mer usikkerhet for norske bedrifter. Mest kritisk er det at regjeringen ønsker å se på mulighetene som ligger i et avtalebasert samarbeid slik Sveits og Storbritannia har i dag. Både Sveits og Storbritannia møter i dag store utfordringer i sitt samarbeid med EU. For eksempel sliter EU og Sveits å komme til enighet om hvilken tilgang Sveits skal ha til det indre markedet. Dersom Norge skulle havne i samme situasjon som Sveits på grunn av en nasjonalistisk prinsipp-politikk kan det bety slutten for norske arbeidsplasser. Det er en risiko det ikke er verdt å ta.

Ekstra uforutsigbart, eller hvert fall uforståelig, blir det for næringslivet når regjeringen i sin egen regjeringsplattform slår fast et EØS-avtalen skal ligge fast, samtidig som man ser på muligheten for en løsere tilknytning til nettopp samme avtale, og om det er rom for å snike seg unna de reglene og vilkårene regjeringen ikke er enig i.

9. mai neste år burde Regjeringen, og særlig Vedum, legge debatten død og ta på seg partyhatten. For norsk næringsliv er det kun et alternativ som gir den samme stabiliteten som EØS-avtalen gir – hvilket er fullverdig medlemskap i EU. Velger regjeringen å fortsette arbeidet med å kun se på løsere tilknytning til EU og det europeiske markedet burde hele norsk næringsliv ta inspirasjon fra oppdrettsnæringens klare tale til regjeringen vinteren 2022. For Norge kan bedre enn å ha en regjering som spenner bein på norsk næringsliv.