Gå til sidens hovedinnhold

Etter pandemien: Ser vi slutten på masseturismen?

Altfor mange land har dessverre gjort seg avhengig av masseturismen, også Norge.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Pandemien har vært ødeleggende for den globale turismen, og mange vil nok med glede si farvel til overfylte byer og naturperler overfylt av søppel. Fra et miljøperspektiv har pandemien gjort at vi på mange områder må revurdere betydningen av masseturismen.

I begynnelsen av pandemien ble cruisetrafikken særlig hardt rammet, da det som skulle være fornøyelsespalass til sjøs ble forvandlet til skrekkens skip. Det første skipet var ”Diamond Princess” med 355 smittetilfeller raskt registrert, og skipet ble liggende i karantene i Yokohama. Flere cruiseskip ble rammet, og også skandalen med hurtigruten i fjor har vi i friskt minne.

Ser en isolert på cruisenæringen, med de tre store selskapene Carnival, Royal Caribbean og Norwegian, gir disse svært lite tilbake av den fortjenesten de har fra de stedene de besøker. De er registrert i skatteparadis som Panama, Liberia og Bermuda, og unngår dermed å betale skatt, samtidig som de forurenser luft og vann, fjorder og strender og fyller opp pittoreske havner som ikke har mulighet til å ta seg av tusenvis av turister.

Norske fjorder blir forurenset, og cruiseturistene overfyller små steder, og går til og med inn i private hager! I det siste har hurtigruten og andre reiseoperatører annonsert ivrig for turer til Antarktis og Arktis (Svalbard). Hvordan er det mulig når en vet at disse områdene er noen av de mest sårbare naturområdene? Det bør straks bli forbud mot turisme i disse områdene!

Det som gjelder for cruisenæringen, gjelder for det meste av turismen. Pandemien har gitt oss et bilde, både skremmende og vakkert på samme tid, av en verden uten turisme. Fjorder og havner har en velfortjent pause fra cruiseskipenes forurensing. Belastningen fra utallige fotavtrykk i naturen blir mindre, og den lokale matkulturen blir ikke utvannet av frossenpizza.

Koronapandemien har også avdekket faren med å bli for avhengig av turismen. Spesielt små steder som ensidig satser på turisme har blitt rammet hardt, og viser med all tydelighet hvor skjørt det kan være. Turismen økte enormt fra 2015 til 2019, og den globale økonomien har dessverre blitt altfor avhengig av den. Nå har vi muligheten til å fri oss fra denne ødeleggende syklusen og gjøre ting annerledes. Om verden klarer det, er en annen sak, men for å bevare vår klode, må vi tenke nytt.

Altfor mange land har dessverre gjort seg avhengig av masseturismen, også Norge. Turisme utgjør for eksempel cirka 15 prosent av Spanias BNP, og 13 prosent av Italias, for ikke a nevne Maldivene der turismen utgjør 30 % av BNP. Men til tross for inntektene som turismen fører med seg, må en spørre seg om prisen en må betale er for høy. Hva med bønder som må selge land for å gi plass til nye hotellkjeder? Hva med vannforsyning som heller går til den nye golfbanen istedenfor til lokalbefolkningen? Veiene blir asfaltert fram til fornøyelsesparkene, men ikke til de lokale skolene!

Hvor mye av inntektene fra turismen i Tromsø går til nye skoler, sykehjem, gang-og sykkelstier? Eller går pengene til nye turistbutikker? Hva med Tromsø bys egenart og kultur? Vil vi virkelig vise fram et bysentrum som kun består av like turistbutikker?

Mange små steder rundt om i verden vil kanskje gå til grunne når turistene blir borte, men en må samtidig skjønne at overturisme også utgjør en stor fare. Venezia er ingen småby, men har lenge vært avhengig av turismen som har gitt arbeid til mange og inntekter til byen. Men mange av investeringene i byen har skjedd av utenlandsk kapital som kun har sett på byen som en forretningsmulighet. Av turistene som kommer til Venezia, er 70 prosent dagturister. De er noen timer i byen, men bidrar ikke til å opprettholde byen som sådan. Den italienske regjeringen har nå lagt ned forbud mot anløp av turistskip til byen.

I de siste årene har flere og flere turistoperatører begynte med såkalt ”øko-vennlig” og ”grønn” turisme, men det spørs om opplevelsen som turistene får er noe av dette! Å reise rundt halve verden for å overnatte i ei hytte på Svalbard, eller dra på cruise med hurtigruten til Antarktis, er nok ikke særlig bærekraftig! I en undersøkelse gjort av reiseselskapet TUI i 2017, mener 84 prosent av europeiske turister at det er viktig å redusere sitt ”carbon footprint”, men bare 11 prosent er villig til å betale for det.

Forhåpentligvis vil koronapandemien føre til at turismen blir mer bærekraftig, men da har vi alle et ansvar! Så utrolig som det høres, har pandemien gitt oss nye muligheter til å se for seg en annen verden – en verden med mindre utslipp av CO2, og å feriere lokalt. Turistindustrien må tenke nytt og være innovativ på en bærekraftig og ansvarlig måte.

Kanskje må det bli dyrere å reise, og hver enkelt av oss må ta et ansvar, for eksempel ved å reise mindre.

Ja, vi skal kunne reise også i framtiden, men vi må ikke glemme vårt ansvar for kloden og de som ikke har mulighet til å reise. Hva skal for eksempel menneskene i Syria og Jemen si om det å reise på ferie?

Pandemien har vist oss at noen dessverre setter sine individuelle behov over fellesskapets. Når pandemien er over, vil også individualismen gjøre seg gjeldende i miljøspørsmålet. Men, for å klare å ta vare på jorda og framtidas generasjoner, må vi priortiere fellesskapets interesser framfor våre egne.

Hovedkilde: The Guardian

Kommentarer til denne saken