Gå til sidens hovedinnhold

Ett sted må avfallet ligge, Naturvernforbundet

Artikkelen er over 1 år gammel

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Naturvernforbundet hadde mandag 7. desember innlegg i Nordlys og Nye Troms angående Perpetuum sitt deponi i Balsfjord.

Bakgrunnen for innlegget er en søknad Perpetuum har til behandling knyttet til grensen for organisk innhold i avfall som kan deponeres, en grense som primært skyldes at man ikke ønsker for stor metanproduksjon i deponier.

Søknaden gjelder avfall fra gamle deponier der alt lett nedbrytbart organisk stoff er borte for lenge siden, slik at det kun er tungt nedbrytbart organisk stoff igjen, og begrunnelsen for regelverket er bortfalt.

Det er snakk om ordinært avfall, og ikke farlig avfall (mer upresist kalt giftig avfall eller spesialavfall i artikkelen) som avisartikkelen gir inntrykk av, og vi har dokumentert at sigevannet fra det aktuelle avfallet totalt sett er betydelig renere enn sigevannet fra avfallet vi i dag her inne på deponiet.

Samtidig har vi sagt at vi for sikkerhets skyld vil bygge inn anlegg for uttak og utnyttelse av metangass, samt at vi vil utvide vårt renseanlegg for sigevann med ytterligere ett rensetrinn.

Over de siste 20 årene, mens Perpetuum har driftet deponiet på Stormoen, har sigevannet fra våre deponier blitt stadig renere. Dette som en kombinert effekt av bedre rensemetoder, biologiske prosesser i deponiene, og endringer i type avfall som tas inn til deponi. Det vi nå legger opp til er altså at denne gode trenden skal fortsette, med at sigevannet stadig kommer til å bli renere.

Innlegget til Naturvernforbundet trekker imidlertid inn en rekke forhold som ikke har relevans for den aktuelle saken, der deres hovedanliggende virker å være at det ikke burde være deponi på Stormoen. På samme måte som de færreste vil ha et oppdrettsanlegg foran naustet sitt, en industribedrift som nabo, eller vindmøller på nærmeste fjell, er det også de færreste som ønsker seg et deponi som nabo.

Det er veldig lett å være motstander av ting, men samfunnskritisk infrastruktur som et deponi må ligge et sted, og Naturvernforbundet burde vite at deponier er kritisk viktige for at samfunnet skal kunne holde forurensing under kontroll.

Det finnes ingen 100% ideelle plasseringer for deponier. Det hadde vært interessant om Naturvernforbundet helt konkret kunne peke på en lokalitet i Troms, som de mener er bedre og hvor all deponivirksomhet i fylket kunne flyttes til. Vi tipper at det ikke kommer noen slik anbefaling fra Naturvernforbundet.

Vår lokalitet på Stormoen er heller ikke ideell, men er sannsynligvis likevel et av de best plasserte deponier i Norge, og i alle fall i Troms, både med tanke på miljø, ressursutnyttelse og logistikk.

Vi har omfattende overvåking og god kontroll på våre utslipp, med Fylkesmannen som årvåken kontrollør. Det er derfor all grunn til å si at Balsfjord kommune gjorde et godt grep da de i sin tid plasserte sitt kommunale deponi her, og siden har avsatt og regulert området til deponiformål, der Perpetuum nå er ansvarlig for driften. Her vil det derfor bli deponiaktivitet i mange 10-år, og kanskje generasjoner fremover, før alle grusressurser er tatt ut og alle deponivolumer er fylt opp.

Det er ikke slik at hvis man ikke tar inn gammelt deponiavfall (ref. den aktuelle søknaden), så vil disse deponivolumene bli stående ubrukt. Det vil da tas inn andre typer avfall her, selv om det kan ta litt lengre tid å fylle opp. Eneste tema for den aktuelle søknaden er egentlig om deponering av gammelt deponiavfall vil kunne gi en forverring av sigevannskvaliteten, i forhold til om annet ordinært avfall deponeres her. Vår konklusjon er det motsatte, og hvis Miljødirektoratet er enige i at dette er tilstrekkelig sannsynliggjort, så vil det bli gitt en tillatelse.

Heldigvis har deponibransjen, i likhet med de fleste andre bransjer, fått stadig strengere miljøkrav. Konsekvensen for omgivelsene er derfor i dag langt mindre enn for få ti-år tilbake.

Perpetuum satser også tungt innen forskning og utvikling, for å bidra til nettopp til å minimere ulemper og maksimere ressursgjenvinning. Fylkesmannen og Miljødirektoratet er faglig dyktige myndigheter som gir tillatelser med miljøkrav, og fører kontroll med at disse etterleves. Lokalbefolkningen og andre interessenter involveres i høringsrunder for reguleringsplaner, og noen ganger ved behandling av søknader.

I årene fremover kommer det derfor til å komme mange slike høringsrunder i tilknytning til søknader som er inne til behandling. Som erfart også denne gangen, kommer det da inn noen høringsuttalelser og avisartikler som både kan være dels usaklige og/eller som tar opp også andre tema enn det den aktuelle søknaden egentlig dreier seg om.

Dette skal vi imidlertid greit leve med, og er nok noe som må forventes i slike åpne prosesser. Så får vi heller ved behov ta oppklaringsrunder enten som avisinnlegg, eller ved møter med politikerne eller andre, når det er behov for det.

Kommentarer til denne saken