Gå til sidens hovedinnhold

Et varslet mareritt

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Så er det bekreftet. Det er en økning på 36% av vold mot barn fra 2019 til 2020 etter at Riksadvokaten påla politidistriktene å rapportere inn til Kripos om saker der barn er blitt lagt inn på sykehus som følge av grov vold. Det dreier seg om 53 saker i 2020 der 38 av sakene gjelder barn under 2 år.

Dette er et varslet mareritt. Helt fra Norge stengte ned den 12 mars i fjor har advarslene vært mange mot å stenge skoler og barnehager samtidig som man også stengte ned hjelpeapparatet og gikk over til hjemmekontor. Vi fikk indirekte mistanker om dette da meldingene til barnevernet og familievernkontorer sank. Allerede den 27.3 i fjor skrev jeg en kronikk til Dagbladet der jeg advarte mot økte konflikter i hjemmet som kunne gå ut over barns sikkerhet som følge av nedstenging og hjemmekontor.

Vi vet at tålegrensene for restriksjoner i bevegelsesfrihet uten fluktmuligheter varierer sterkt fra person til person. Kombinasjonen av hjemmekontor, stress, bekymring for framtiden og små barn kan føre til at selv den mest ressurssterke forelder sprekker i frustrasjon og utøver vold mot barna. Risikoen øker ytterligere for barn i risikofamilier med rus og høyt konfliktnivå.

Derfor var det viktig å gi befolkningen «pustehull» i hverdagen. Det ble advart mot full nedstenging av skoler og barnehager for å la barna beholde tilbud utenfor hjemmet og skape større oversikt over hvordan barn har det. Det ble advart mot nedstenging av hjelpeapparatet for å holde tilbudene til barn i nød åpne. Det ble advart mot å stenge restauranter og kulturtilbud for å skape «pustehull» av normalitet som en ventil i trykkokeren for å redusere frustrasjoner og forebygge vold mot barn. Advarslene ble ikke hørt. De smittevernfaglige argumenter trumfet befolkningens psykiske helseproblemer.

En kraftig økning i vold mot barn er resultatet. I tillegg har nedstenging av skoler, universiteter og høgskoler i lengre perioder ført til lavere kvalitet på undervisningen. Nå viser forskning at nettbasert undervisning ikke kan måle seg med fysisk tilstedeværelse. De pedagogiske metodene innsnevres og individuell oppfølging reduseres. Duksene håndterer dette som de håndterer alt annet. Men de elevene som har vanskelig for å følge med i den normale undervisningen faller av lasset. Elever med spesielle behov mister sin pedagogiske støtte og lærer mindre. Vi risikerer å ha fått en generasjon skoletapere som frarøves utdannelse og realisering av sine framtidsdrømmer.

Parallelt med alt dette holder helsemyndighetene pressekonferanser nesten hver dag med dårlige nyheter. Disse blir bragt videre av alle mediehus med push-varslinger om hvert eneste nye smittetilfelle i Norge. På den ene side har vi informasjonsplikten myndighetene har overfor befolkningen og medias informasjonsrett, mens vi på den andre siden har befolkningens kapasitet til å motta og bearbeide informasjonen. Vi vet at dårlige nyheter skaper frustrasjon og fortvilelse. Selv i disse dager, når vaksinen begynner å virke og vi registrerer nedgang i smitterate både i Norge og verden er det nesten umulig å få en helsetopp til å virke optimistisk. De gode budskapene pakkes inn i forbehold, så netto budskap blir negativt.

Nylig svarte Camilla Stoltenberg på spørsmål i NRK Nyhetsmorgen om vi kan se fram til en normal sommer. Svaret var omtrent at nei…kanskje ikke til sommeren, men til sensommeren kanskje. Altså nei. Espen Rostrup Nakstad følger opp i Dagbladet med å stanse gladnyheten som fagdirektør Frode Forland kom med til VG at nedgangen i covid-19 innleggelser i sykehus kunne skyldes vaksinen. Nedgangen skyldes ikke vaksinen mente han fordi de som er linnlagt på sykehus ikke er vaksinert. Det er sikkert sant, men mest interessant for spesielt interesserte. For oss er det viktig at smitten går ned, så kunne spesialistene i Helsedirektoratet og FHI diskutere nyansene om hvorfor.

Helsemyndighetene og medias rolle er kroneksempler på hvordan man bryter ned folkehelsa. Er alle forbeholdene en metode for å beskytte seg selv mot kritikk? Har akademikerne i Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet dratt med seg alle forbeholdene man dyrker for å slippe å delta i offentlig debatt? Er det ikke mulig å balansere sann informasjon og optimisme overfor en befolkning som er nedkjørt etter ett års restriksjoner i sin frihet, som politikere ellers setter så høyt? Regjeringens siste forsøk på å knuse befolkningens håp ble heldigvis stanset av fornuften. Portforbudet skulle ligge over oss som en kontinuerlig trussel hvis vi ikke gjorde som de sa.

Den kraftige økningen i volden mot barn kunne vært unngått ved å holde åpne de institusjoner som er barnas sikkerhetsnett mot sammenbrudd. En generasjon barn, unge og unge voksne kunne vært reddet fra skoletap og tap av framtidsutsikter ved at skoler og studiesteder ble holdt åpne. Resten av befolkningen kunne vært bedre til mote ved å balansere sann nyhetsdekning med optimisme. Nærsynt epidemiologi har trumfet folkehelsen og Norge blir sikkert den flinkeste i klassen til å stanse virus men står igjen med en svekket befolkning.

Kommentarer til denne saken