«Putin er pragmatiker, og, som Allen Lynch formulerer det, en mann uten sans for abstrakt tenkning. Han ser ikke på Vesten som en fiende og har ingen ideologiske hemninger mot Vesten som sivilisasjon, slik andre i Russland har.»

Slik konkluderte Arne Overrein i en artikkel om Russlands og Putins utenrikspolitikk i tidsskriftet Vardøger i 2018.

Vardøger hadde via et heilt nummer (37) til vår nabo i øst. Formålet var ifølge Overrein, som var redaktør for dette nummeret, å ta et oppgjør med «de russofobiske premissene som preger Vestens forhold til Russland». Eller som Overrein også formulerte det: «Et oppgjør med den massive og fordummende utenrikspolitiske konformismen».

Vi er mange som etter Russlands invasjon av Ukraina har måttet konstatere at vi tok feil om Russland og Putin. Vardøger er ikke aleine om å ha tatt feil.

Analyse-bom og mangel på sjølkritikk

Men leser man artiklene i tidsskriftet i dag, er det slående hvor kvalifisert Vardøger har bomma i sine analyser. Analyser som ifølge redaktør Overrein ble presentert som «kritiske, empirisk funderte».

Det er videre påfallende at ingen av artikkelforfatterne i Vardøger – med unntak av professor Tormod Heier – i ettertid har evna å sjå sjølkritisk på de analyser som de kom med i 2018.

Arne Overrein skreiv riktignok en kronikk i Klassekampen den 1. mars i år – ei knapp uke etter at Ukraina ble invadert. «Et sannhetens øyeblikk» var tittelen på kronikken. Men det var ikke et sannhetens øyeblikk for hvor feil Overrein sjøl hadde tatt i sine analyser av Russland og Putin. Tittelen henspilte på at Russland nå hadde mista sin troverdighet som forsvarer av folkeretten. Som om Russland på noe tidspunkt skulle ha hatt ei slik troverdighet.

Annektering

«Når det gjelder opprøret i Øst-Ukraina tyder ingenting på at Putin vil annektere dette området».

Dette var en av konklusjonene i Overreins analyse fra 2018. Heller ikke dette en spesielt treffsikker analyse ettersom Russland har gjort akkurat det motsatte av det Overrein la til grunn.

Overrein er en av fleire på venstresida som har prøvd å bagatellisere og forsvare Russlands annektering av Krim. Dette har han gjort ved å framstille det som om Kosovos lausriving fra Serbia kan sidestilles med Russlands annektering av Krim.

I denne fortellinga, som Overrein deler med to andre tromsøværinger – Jon Hellesnes og Peter Ørebech - inngår det en påstand om at NATOs humanitære intervensjon i 1979 for å hindre et nytt serbisk folkemord – denne gangen mot kosovoalbanerne, innebar en «angrepskrig».

Og Overrein klarer i dag også kunststykket å sidestille den humanitære intervensjonen med Russlands angrep på Ukraina. I hans verden er derfor Russland og Vesten/NATO nå blitt «like gode».

Det er til å undres over at det er mulig for folk å gå seg så vill.