Svangerskap og barseltid er en stor overgang for foreldre og økt forekomst av psykiske helseproblemer i denne perioden er veldokumentert. Psykiske utfordringer hos foreldrene er en stor påkjenning for dem selv, familien, og en risiko for spedbarnets utvikling. Å sørge for gode helse- og omsorgstjenester gjennom svangerskap, fødsel og barseltid er derfor viktig for å ivareta de minste barna våre. Her har helsemyndighetene, og Universitetssykehuset i Nord-Norge, sviktet gjennom sin håndtering av pandemien.

I forrige uke informerte helseminister Bent Høie om kvinner skal slippe å føde alene. FHI og helsedirektoratet undersøker muligheten for om hurtigtester kan redusere faren for smitte når partner skal følge den fødende under kontroller og føde- og barselopphold. Innføring av hurtigtester er et flott initiativ, men bør ikke være et kriterium for partners deltagelse.

Regler ved UNN

I skrivende stund opererer UNN i Tromsø med følgende regler; partner får ikke delta på ultralyd eller andre undersøkelser ved fødepoliklinikken, partner kan delta i aktiv fødsel (det vil si fra den fødende har 4 cm åpning) og hvis den er riktig heldig ved keisersnitt. Deretter kan partner være på besøk 2 timer per dag på barselavdelingen. Heldigvis har UNN nylig åpnet for at partner kan legges inn på barselhotellet sammen med mor og barn dersom ønskelig, men altså kun besøke 2 timer per dag dersom mor og barn ligger på avdelingen eller partner ikke har mulighet til å bo på hotellet (f.eks dersom familien har flere barn).

Fødselsangst og depresjon

I God start for Små i Nord-studien ved UiT Norges arktiske universitet har vi data knyttet til psykisk helse fra vordende foreldre fra tiden før pandemien. Vårt utvalg er ressurssterkt, i den forstand at de fleste er friske, har høyere utdanning, er i parforhold, og har en god inntekt.

Tidlig i svangerskapet oppgir likevel rundt 8% klinisk behandlingstrengende nivåer av depressive symptomer, og 15 % forhøyet angst knyttet til fødselen. Det vil si mer angst enn gjennomsnittskvinnen. Det er også veldokumentert at fødselsrelatert angst øker sannsynligheten for fødselskomplikasjoner.

Hvis den gravide i tillegg er redd for at partner ikke kan være til stede som en støtte under fødselen, er det stor sannsynlighet for at flere utvikler fødselsrelatert angst, og at de som allerede har angst får økt symptomtrykk. Økende tall på psykisk uhelse etter fødsel i 2020 er dokumentert.

Sterke innlegg fra sårede foreldre

Det er svært uheldig at denne gruppen har vært nedprioritert ved innføring av smittevernstiltak det siste året. Det å utelukke partner fra svangerskapskontroller, fødsel og barselopphold, er å frata den fødende og barnet viktig støtte i en sårbar tid. Til tross for at det er kvinnen som føder, så er det et foreldrepar som får barn.

Det foreligger mye kunnskap om at etableringen av kontakt mellom foreldre og barn er spesielt viktig under fødselen og dagene etterpå. Det er vondt å høre mødre fortelle om lange og tunge dager alene med sine nyfødte barn på barsel. Fortvilende å tenke på de nybakte fedrene som ikke får være sammen med sitt nyfødte barn. Rystende at det må så mange sterke innlegg og tydelige tilbakemeldinger til før myndighetene i det hele tatt vurderer å se på mulige løsninger.

Manglende vilje til gode løsninger

Det er forståelig at det ved pandemiens oppstart ble innført strenge tiltak for å få kontroll på situasjonen. Men allerede i mai kom de første reaksjonene fra fortvilte fedre som ikke fikk bli kjent med barnet sitt, til tross for store lettelser ellers i samfunnet. Vi undres derfor over at det ikke tidligere ble prioritert å finne bedre løsninger for barselomsorgen under pandemien. Det foreligger et solid kunnskapsgrunnlag for forebygging av psykiske lidelser både hos foreldre og barn, som i sterkere grad burde vært førende ved innføringen av smitteverntiltak i denne målgruppen.

Det er forøvrig vanskelig forstå hva hensikten med tiltakene er når partner som regel er del av samme husstand som den fødende. De psykiske helsekonsekvensene fremstår langt større enn gevinstene av tiltakene. Det burde være mulig å redusere smitterisikoen gjennom avstand, munnbind, og håndhygiene. Eller at partnere ikler seg fullt smittevernutstyr. Hvilken partner ville ikke fulgt alle tiltak som var ønskelig, så lenge det ikke innebar å vente på parkeringsplassen frem til mor har 4 cm åpning? Hvilken forskjell gjør det om partner er på besøk 8 eller 2 timer, så lenge reglene forøvrig følges? Hvis viljen er der, er det mulig å finne gode alternative løsninger.

Prioriter de minste

Det er gledelig at det nå ser ut til å bli lettelser i restriksjonene for partners deltagelse i svangerskap, føde- og barseltid. Ingen vordende foreldre skal fratas muligheten til å sammen bli kjent med sitt kommende og nyfødte barn under fødselen og i dagene etterpå. Å overse betydningen av denne første tidlige foreldre-barn kontakten er en trussel mot psykisk helse, og i strid med kunnskapsgrunnlaget for hva som skaper god folkehelse. Veien til å ivareta de minste barna, går gjennom ivaretakelse av foreldrene deres.