Gå til sidens hovedinnhold

Et solid spark til folk i boligkø

Regjeringen vil fjerne kravet om tilgang på sol i nybygde boliger. Det gjør at de med dårligst råd risikerer å aldri få sollys inn i leiligheten sin.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Velferdsstaten Norge har de siste årene hatt råd til å «koste på seg» et krav om sol og dagslys til nybygde boliger. Det blir det slutt på 1.juli neste år. Fra da av blir det enklere for entreprenører å bygge så tett og høyt, at de som bor nederst i leilighets-kompleksene, risikerer å aldri få sol-lys på boligen sin.

Regjeringen Solberg gir dermed et ekstra bidrag til forskjells-Norge.

Sol og dagslys er svært viktig for trivsel og helse. Det var det vesentlige argumentet for daværende kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp), da hun i 2009 innførte bestemmelsen om sol på boenheter i paragraf 8-10 i byggeteknisk forskrift. Det fortalte den tidligere statsråden da saken ble debattert i NRKs Dagsnytt 18 tidligere denne måneden.

Men nå vil regjeringen «rydde» i forskriften. Og da faller paragraf 8-10 ganske enkelt ut. Som så mye annet her i verden, skal det nå bli kommunenes ansvar, gjennom reguleringsplaner, å eventuelt ivareta sol-lyset til folk.

Men når paragrafen er vekk er det enkelt å forestille seg hvilken vei det bærer. Utbyggere har stor makt, og frykten er at kommunepolitikerne kommer til å oppleve et voldsomt press. Det finnes knapt en eneste reguleringsplan i kommune-Norge som ikke har vært under skyts fra utbyggere og næringsdrivende.

Ola og Kari rekker sjelden fram til bordet i denne sammenhengen. Bestemmelsen som nå blir fjernet, var der for å ivareta vanlige folks interesser. Nå blir det fritt fram for dem som vil ha størst mulig økonomisk gevinst ut av hver kvadratmeter. Da må det bygges så høyt og tett at de nedre etasjene blir liggende i skyggen.

Fortetting er nødvendig mange steder av forskjellige årsaker, men det bør være fortetting med kvalitet. Frykten nå er at miljø og trivsel blir ofret på profittens alter. Igjen blir det de som har minst, som taper. De som av økonomiske årsaker må ta til takke med boenheter hvor man aldri får et glimt av sola.

Sosial boligpolitikk og boligbygging var noe vi holdt oss med før i tiden, da det var sett på som et politisk ansvar at innbyggerne fikk tak over hodet. I dag må folk klare seg selv. Men kommer man seg inn på boligmarkedet, får man til gjengjeld delta i en unik spareklubb, der utbyttet øker år for år. De som ikke har foreldre som kan steppe inn og hjelpe til med finansene når første leilighet skal kjøpes, holdes utenfor. Dette utenforskapet gjør at klasseforskjellene øker. Hva sol og lys betyr for boligverdien, finner man fort ut ved å lese boligannonser. Solrikt betyr verdi.

Ifølge statssekretær Heidi Karin Nakken i Kommunaldepartementet er det behovet for tydeliggjøring av regelverket som er årsaken til «ryddingen» regjeringen nå gjør. Hun sa også på Dagsnytt 18 at det aldri har vært krav til sol inni boliger, bare utenpå boenhetene.

Slik meningsløs argumentasjon gjør at spørsmålet umiddelbart melder seg: hvem er det egentlig som står bak regelendringen?

Etter Aftenpostens avsløring av at industrien selv fikk utforme karanteneregler for utenlandske arbeidere, er det grunn til å spørre om det er investorer og entreprenører?

Denne reguleringen er dessverre mer langvarig og kommer til å angå langt flere enn korona-karantenen. Derfor foregår det nå en underskriftskampanje mot endringen, etter initiativ fra sivilarkitekt Lene Schmidt. Kampanjen «Gi oss solen, Erna» har hittil fått flere tusen underskrifter.

Bullby, en tverrfaglig gruppe arkitekter, ingeniører, planleggere og forskere som jobber for å påvirke byutviklingen i landet, mener skyggeboliger kan føre til mer slum.

Hva slags samfunn har vi når vi ikke en gang klarer å lage retningslinjer som gir folk rett å bo anstendig, med sol og lys i husene?

Hele denne saken er et skammelig eksempel på profittmaksimeringens uedle kunst. Og et spark til dem som står i boligkø og som kan vente seg det de har råd til: et liv i skyggen.

Høyre tok en gang mål av seg til å bli et folkeparti, og med ledere som Erling Nordvik, Arne Retterdal , og her i Tromsø, Erlend Rian, klarte man det langt på vei.

Nå lukter det bare gammel Libertas av partiet.

Kommentarer til denne saken