Gå til sidens hovedinnhold

Et slott av gull?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Tromsø kommune skal kjøpe «Slottet» tilbake for 33,5 millioner kr mer enn kommunen solgte det for i 2014. Hva er dette slags forretningstransaksjon, lurer du sikkert på? Har «Slottet» blitt gullforgylt de siste 6 årene? Det er grunn til å stille mange spørsmål om ei sak som formannskapet i Tromsø skal behandle tirsdag 5. januar.

Kommunen skal kjøpe eiendommen «Slottet» på Skattøra, der Bydrift har holdt til i mange år, fra Tromsø kommunale pensjonskasse (TKP), for 90,5 millioner kr + dok.avg til staten på 2,26 mill kr.

Avtale om kjøpet ble inngått allerede sommeren 2020. Kjøpet skal lånefinansieres. Denne investeringa har politisk ledelse (ordføreren) og kommunedirektøren likevel bevisst valgt å behandle utenom den ordinære budsjettbehandlinga som var i desember. Hvorfor gjør de det? Som vi vet ble mange planlagte investeringer redusert eller kutta med begrunnelse av for høyt lånenivå. For eksempel ble ny skole i Tromsdalen rammet av investeringskuttene.

Men en eiendom som i 2014 ble overført til TKP for 57 millioner kr blir nå kjøpt tilbake for tilsammen hele 92,76 millioner kr. Det høres jo ikke ut som en videre smart finansiell operasjon.

Siden 2014 har kommunen leid eiendommen «Slottet» tilbake for Bydrift sin virksomhet, og i saka kan vi lese at leieavtalen går ut om et og et halvt år. Kommunen har årlig betalt 7.717.448 kr i husleie, og i tillegg betalt 1,2 mill kr i strøm og VA-avg., tilsammen ca 9 mill kr pr år. Det går også fram at leiekostnaden var basert på forvaltning- og driftskostnader(FDV) på 2,3 millioner kr, men at TKP i realiteten bare har brukt 700.000 kr på FDV, altså har kommunen betalt en overpris på 1,6 mill kr pr år, tilsammen 9,6 mill kr på 6 år. Denne merkostnaden har gått til FDV-fond i pensjonskassa står det i sakspapirene. Kommunen har altså tilført TKP 9,6 mill kr utover det som har vært avtalt. Likevel har den beregna verdien av «Slottet» økt med 33,5 mill kr på 6 år!

Hvorfor kan ikke kommunen få avtalen forlenget, og fortsette å leie området?

Befolkninga i Tromsø har krav på en grundig forklaring fra ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap).

Opprettinga av Tromsø kommunale pensjonskasse i 2014 var omstidt da det borgerlige byrådet gjorde dette, og ble vedtatt med kun 23 mot 17 stemmer. Det er Storebrand som forvalter pensjonsordninga. Rødt gikk inn for at den kollektive Kommunal landspensjonskasse (KLP), der de fleste kommunene og fylkeskommunene er medlemmer, også skulle forvalte pensjonsordninga for de ansatte i Tromsø kommune. En risiko med å stå alene, som flertallet i kommunestyret ville, var etter Rødts vurdering at Tromsø kommune sto i fare for å måtte tilføre ytterligere kapital i tillegg til tinginnskuddene med eiendommene Heracleum, Laureng og «Slottet», slik det ble gjort.

Mye tyder på at saka formannskapet nå skal behandle dreier som om nytt kapitalinnskudd i form av en likviditet på 90,5 millioner kr. Men dette blir ikke synliggjort i saka.

Saksframlegget viser også andre forhold som etter Rødts vurdering gjør det uforsvarlig å behandle saka uten et langt grundigere og omfattende saksframlegg.

Deriblant gjelder det tydeliggjøring av realitetene av leieavtalen som byrådsleder Øyvind Hilmarsen (H) undertegna i 2014.

Men ikke minst fortjener alle ungene som venter på tilfredsstillende skolebygg et grundig svar på hvorfor denne investeringa på nærmere 100 millioner kr ble unndratt den ordinære budsjettbehandlinga.

Kommentarer til denne saken