Gå til sidens hovedinnhold

Et skolepolitisk eksperiment

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Nylig lanserte regjeringen fullføringsreformen. Dette er den foreløpige siste i en lang rekke reformer i norsk skole. Regjeringen virker å treffe godt på sin beskrivelse av situasjonen i videregående opplæring i dag. Dessverre bommer regjeringen med noen av tiltakene. Denne reformen fremstår som et stort skolepolitisk eksperiment gjennom å gjøre flere viktige fag valgfrie.

Ett av de virkelig store problemene i videregående opplæring, har i lang tid vært at altfor mange ikke fullfører. Spesielt gjelder dette for elever som velger yrkesfaglig opplæring. Svært mange arbeidsgivere forutsetter at arbeidssøkere i det minste har fullført videregående opplæring. Veien til både et fagbrev og en bachelorgrad går gjennom videregående skole. Derfor er det både helt rett og nødvendig å gjøre videregående mer fleksibel, mer tilpasset voksne og å gi elevene mer valgfrihet.

Regjeringen beskriver sin egen reform på følgende vis: «Med åpne dører til verden og fremtiden.» For meg fremstår det mer som at regjeringen vil lukke dørene til fortiden og viktig allmennkunnskap. Regjeringen foreslår blant annet at historie ikke lenger skal være et obligatorisk fag for elever som går på studieforberedende program. Jeg finner det merkelig. Svært mye som i dag presenteres som "nytt", "moderne" og "fremtidsrettet", er i realiteten gamle, destruktive ideer. Derfor mener jeg at norske elever er tjent med å lære seg mer historie, ikke mindre. Da kan elevene avsløre nysnakk og radikale ideer som tidligere har vært utprøvd med heller dårlige resultater.

Mer enn noensinne er det i dag viktig at norske elever gis en god innføring i vår historiske og kulturelle arv. Da vil man forstå at frie, demokratiske samfunn ikke har oppstått av seg selv. Det norske samfunnet – og samfunnene i øvrige vestlige land – er et produkt av en helt spesiell historisk og kulturell utvikling. Denne utviklingen har ikke forekommet andre steder i verden. Å fjerne historiefaget og KRLE vil derfor ikke være annet enn en stor bjørnetjeneste overfor de oppvoksende generasjoner og – ikke minst – landet vårt.

Noen av timene som i dag går med til undervisning blant annet i historie og samfunnsfag, vil regjeringen heller fylle med sitt nye såkalte «fremtidsfag». Her skal etisk handel, miljøbevissthet og bærekraft tydeligvis være sentralt. Dette er ting som i dag er dekket av samfunnsfaget. Jeg betviler ikke intensjonene; det handler som vanlig om å redde verden. I realiteten er dette ikke annet enn politisk fiksfakseri, klekket ut av politikere i departementenes kontorer og korridorer. Faget skal være i tråd med samtiden og «gjenspeile samfunnsutviklingen». Det lukter identitetspolitikk, «kritisk teori» og politisk korrekthet lang vei av dette. I realiteten blir dette en suppe av alt. Risikoen med det meste av suppekoking, er at det ender opp som skvip. Sådan bør holdes langt borte fra norske klasserom.

Regjeringen bør heller hente inspirasjon fra det finske skolesystemet. Deres system er internasjonalt kjent som det beste skolesystemet i verden. Finnene har i stor grad gitt deres høyt utdannende lærere tillit og profesjonell frihet. Norske politikere kan med fordel ta tre-fire skritt tilbake fra norske klasserom, og heller ha tillit til at den norske lærer gjør jobben sin.

Kommentarer til denne saken