De fleste ser hvor viktig det er å ikke komme på kant med naboen. Om det ikke lykkes kan man i verste fall flytte, det kan ikke nasjoner. De ligger der de ligger og har de naboer de har. Det blir viktig å gjøre hva man kan for å sikre gode relasjoner. Militære maktspill garanterer oss usikkerhet og dårlige relasjoner. De kan etter sin art aldri gi reell sikkerhet, i atomalderen betyr de konstant fare for utslettelse av oss alle.

Så, vil fire baser for USA bidra til gode relasjoner med Russland? Lærdommen fra Ukraina er ikke til å ta feil av, Russland opplever det truende om naboland lar USA utfolde seg alt for fritt og har gjort dette klart i årevis. USA har lenge hatt åpne planer for å få kontroll over resten av verden. Russlands ledere er i stand til å lese engelsk. De er også i stand til å se at USA har 40% av verdens militærbudsjetter, og med 800 baser i 80 land har naboer over hele verden.

Slike enkle tall viser hvem som er den ekspansive militærmakt i verden. Andre land tvinges til mottiltak eller ta mobberens parti i den internasjonale skolegården. Vi trenger en regelstyrt verden, og hadde det i FN-pakten, inntil NATO i vedtaket fra 1999 ga seg selv rett til å gå inn militært hvor som helst i verden. Slik ble NATO grunnleggende i strid med FN-pakten.

De nordiske land står overfor et skjebnesvangert valg av fremtid, enten en stadig opptrappet militær kapprustning ledet av USA eller å gjennom FN-paktens opprinnelige ideer skape en demokratisk verdensorden. Fritt frem for kapitalmakten eller å stå solidarisk med det store flertall av verdens innbyggere. Svaret bør være klart. Vetoretten må fjernes, den skulle bare gjelde i en fem års overgangsperiode. Sikkerhetsrådet må få de nødvendige fullmakter til å løse konflikter og stanse eventuelle brudd på fredsplikten. Om partene ville gå inn for en slik internasjonal orden kunne det gi fred i Ukraina, som en utvei hvor ingen taper ansikt.

Slike alternativ har regjeringen ikke utredet i lovforslaget til Stortinget. Her må man ikke forhaste seg, men sende saken tilbake til regjeringen og be om en forsvarlig utredning av motforestillingene fra høringsrunden. Vi både bør og plikter å velge FN. Hva er USAs reelle intensjoner med basene? Hvordan vil Russland oppleve dem? Bør Norge støtte USAs rustningsindustri eller generalsekretæren i FN, Antonio Guterres, i hans initiativ fra 2018 for globalt samarbeid og nedrustning på FN-pakten og folkerettens grunn? Vi står ved et veiskille og bør tenke oss grundig om.