Regjeringen satser i nord. Ikke fordi det er enkelt, men fordi det er riktig og viktig.

Å få fart på nye, grønne industriprosjekter i Norge har fra dag én stått helt øverst på regjeringens prioriteringsliste. Vi skal fremme utvikling av produkter, løsninger og teknologier som både bidrar til å skape nye, grønne og lønnsomme arbeidsplasser over hele landet, og som samtidig kutter utslipp, både her til lands og internasjonalt. For å lykkes med dette må vi satse som vi aldri har gjort før, og legge til rette for en kraftfull reindustrialisering av Norge – et grønt industriløft.

Et av satsningsområdene vi har pekt ut, er batterier. Vi skal bruke det gode utgangspunktet Norge har til å bli en ledende nasjon i hele verdikjeden, fra en bærekraftig mineralutvinning til distribusjon og ny, batteridrevet teknologi.

Derfor var det en spesiell glede for meg å kunne legge fram Norges første batteristrategi i Mo i Rana tidligere i sommer. Eksportfinansiering Norge, som er eid av staten, har indikert inntil fire milliarder i garantier og lån til byggingen av Freyr Battery sin nye fabrikk der, som mobiliserer en investering på nesten 17 milliarder kroner.

Dermed leverer vi på et av de viktigste punktene som regjeringen pekte ut allerede i Hurdalsplattformen: Vår store ambisjon for å sette fart på utviklingen i nord. Vår nordområdepolitikk har som mål å snu den negative befolkningsutviklingen, utnytte de lokale verdiene til å skape vekst, og gjøre nordområdene til sentrum for grønn omstilling.

Motvind Norge mener i et leserinnlegg at det er rart å tilby statlige garantier og lån til batterinæringen, der rapporter anslår en enorm vekst fram mot 2030. Til det vil jeg si at dette er et verdensmesterskap. Vekstprognosene er ikke en garanti for at den ventede verdiskapningen og arbeidsplassene kommer til Norge. Det er snarere et signal om at vi må gjøre hva vi kan for å få hentet dette hjem.

«Industriprosjektene i Nordland planlegges i en tid da folketallet går ned», heter det i en leder i Nordlys. Mulig tilflytting til de nye jobbene er presentert som et argument mot denne satsningen. Det er nesten så man ikke tør spørre hva alternativet skulle være. Den samme lederen er bekymret for om det vil være nok kraft hvis «alle planene i nord ser dagens lys». Løsningen på det er ikke å sette seg på gjerdet og vente på, ja, hva? Løsningen er å bygge det vi trenger for å lage den fremtiden vi vil ha.

Vi skal produsere mer vannkraft, mer vindkraft og mer solkraft, samtidig som vi tar hensyn til eksisterende næringer. Vi skal se på hvordan industri- og næringseiendommer kan produsere deler av sitt eget kraftbehov. Behandlingstiden for konsesjoner til nye nettanlegg skal ned. Nå kan det ta opp til ti år å utvikle og konsesjonsbehandle nye anlegg. Det har vi rett og slett ikke tid til lenger.

Det er ingen grunn til å late som om noe av det vi skal gjøre i nord blir enkelt. Det er da heller ikke sånn vi legger opp politikken vår. «Gå mot vinden, du får rødere kinn», skrev Rolf Jacobsen i diktet «Nord». Det slår meg som en bedre innstilling enn den som uttrykkes i lederen i Nordlys. Sammen skal vi bygge et rikere, sterkere og grønnere Nord-Norge, og vi har bare så vidt begynt.