Gå til sidens hovedinnhold

Et politisk mirakel

Nord-Norgebanen har nå støtte fra et bredt flertall på Stortinget.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Arbeiderpartiet stemmer tirsdag for et forslag på Stortinget der regjeringen blir bedt om å igangsette arbeidet for å realisere Nord-Norgebanen. Begrunnelsen er interessant; den er ikke lokalpolitikk i en tynt befolket landsdel, partiet løfter istedet frem strategiske, nasjonale hensyn.

Da dette ble kjent, våknet Twitter-kommentariatet sørpå til liv. Heldigvis er ikke Twitter viktig. Det er ikke representativt for Norge, det er ikke der politikken utformes.

En forsker fra Concept-programmet ved NTNU, Finansdepartmentets forlengede arm, rykket også hardt ut mot jernbane i nord på NRK. Men Norge er ikke et ekspertvelde. Landet bygges og utvikling skapes gjennom politiske veivalg, i pendelen mellom næringsliv og en aktiv stat.

Det er ikke tatt noen endelig beslutning, men et flertall på Stortinget har foretatt et historisk retningsvalg. Gjennom Arbeiderpartiets nye posisjon er Nord-Norgebanen nå sikret en grundig gjennomgang av kostnader, trasevalg, konsept. Partiets standpunkt er delvis tvunget frem fordi velgerne i nord vendte partiet ryggen. Støtten til jernbane er en del av gjenreisningsarbeidet.

Det kan være verdt å se de lange linjer. Debatten om Nord-Norgebanen minner om kampen for kortbanenettet og småflyplassene i nord for nærmere 60 år siden. Dyrt, nederlagsdømt, omstridt. Men det tvang seg fram, det har bundet landet sammen og skapt store verdier og trygget bosetting.

Kortbanenettets far var høyremannen Håkon Kylingmark fra Svolvær, samferdselsminister i Borten-regjeringen, en borgerlig koalisjon som også la grunnlaget for et stort breddeuniversitet i Tromsø.

Slike Høyrefolk med visjoner vokser ikke lengre på trær, i alle fall ikke i Nord-Norge, til tross for at meningsmålinger viser at et flertall i hele landet mener det er riktig å binde landet sammen med jernbane.

På Stortinget er Høyres talsperson Ingjerd Schou likevel i gang med å sette Nord-Norgebanen opp mot resten av landet. Partiet er imot det største nsjonale samferdselsprosjektet fordi det er i Nord-Norge.

De fleste vet at det kun finnes to samfunnsøkonomisk "lønnsomme" jernbaneprosjekter i hele Norge. Det ene er Ofotbanen, det andre er Flytoget.

Alt annet er ulønnsomt, og vil alltid til å være det. Det gjelder også de store investeringene i Ringeriksbanen og Inter City på Østlandet. Skulle man lagt kalkulatoren til grunn hadde det ikke blitt lagt en eneste ny skinne i Norge de neste 100 årene.

Det er verdt å merke seg at debatten om Nord-Norgebanen foregår parallelt med en liknende debatt i vårt naboland Sverige, som ikke har en oljeformue til disposisjon.

Der har den sosialdemokratiske regjeringen i forrige uke besluttet at ny jernbane i Norrbotten skal bygges helt frem til Luleå, en strekning på om lag 30 mil, gjennom områder som er nesten like tynt befolket som i Nord-Norge.

Begrunnelsen er interessant; at banen i Nord-Sverige er et premiss for godstransport og næringsutvikling i hele landet, og en forutsetning for et fossilfritt Sverige. I Norge snus debatten på hodet, der brukes de samme argumentene mot jernbane i nord.

Her kan det virke som en selvrefererende og Oslo-dominert norsk offentlighet har mye å lære i synet på vårt eget land, slik SVs nestleder Torgeir Knag Fylkesnes påpeker. Han har selv vært en drivende kraft i arbeidet for jernbane i nord, en slags Kyllingmark i vår tid, nå har han fått gjennomslag etter å ha bygd en allianse med Fremskrittspartiet og Senterpartiet som til slutt ikke ga Arbeiderpartiet noe valg.

Om Nord-Norgebanen noensinne vil se dagens lys, er for tidlig å si. Men det politiske mirakelet som nå har inntruffet er uansett et politisk trumfkort som kan omsettes i annen type gevinst.

Kommentarer til denne saken