Siden 1993 har det gradvis utviklet seg en tradisjon hvor det norske, samiske og kvenske fellesskapet sammen kan feire Samenes nasjonaldag 6. februar. Dette fellesskapet har etterhvert også kunnet glede seg over gode og innsiktsfulle bidrag fra pressen, både på lederplass og i redaksjonelle kommentarer. Slike bidrag medvirker til å løfte fram viktigheten av dagen – og ikke minst fjerne fordommer.

Samenes nasjonaldag er en dag for feiring. Men det er også en dag for ettertanke. For tross innsiktsfulle bidrag og gode hensikter, er det ikke uvanlig at både redaksjonelt stoff og leserbrev om samiske forhold ennå møtes med hets og ufine kommentarer. Tidvis forekommer det også redaksjonelle ytringer som ikke bidrar til å dempe fordommene. Ettertanken går i dag til slike kommentarfelt og redaksjonelle bidrag.

I Nordlys er debatten om samiske forhold tidvis hard med ord og personkarakteristikker folk neppe ville ha nyttet ansikt til ansikt. Den preges også av at det er en engere krets som deltar i debatten, både som avsendere av leserbrev og av kommentarer. Og selv om temaene tidvis kan variere noe, karakteriseres kommentarene av gjentakelser og fravær av nye meninger.

Nylig så likevel et leserbrev som verken kom fra nevnte krets eller som frambar repeterte meninger, dagens lys. Det var signert en fornorsket sjøsame som modig lot seg avbilde i kofte. Reaksjonene uteble ikke. Forfatteren ble raskt utsatt for et ras av kommentarer som hadde lite med leserbrevets innhold å gjøre. Den første av disse avviste at en fornorsket same er for same å regne: «Det ligger jo i ordet fornorskning at da skiller ikke vedkommende seg språklig [og] kulturelt fra den øvrige befolkningen i Norge». Videre kunne «vedkommende ikke lenger regnes som en same, selv om vedkommende i varierende grad er av samisk avstamming.» I løpet av kort tid fikk innlegget hele 83 kommentarene, hvor en stor del var av ufin karakter. Jeg spilte selv inn en kort honnør forfatteren, noe som ikke gikk upåaktet hen og som endte med at moderator grep inn. Men ikke før det var servert karakteristikker man ellers kun ser på offentlige toalettvegger.

Hets dempes ikke av at redaksjonelle medarbeidere drar i gang kontroversielle debatter. Nordlys’ politiske redaktør er som vi husker kjent for det famøse joika kake-stuntet. Under overskriften Farlig i Finnmark kunne vi for et par uker siden lese et liknende kontroversielt utspill. Med fete typer advarte redaktøren mot at en rettsak i Karasjok kan bidra til at samene forlater det norske fellesskapet, samtidig som det svekker Norges sikkerhet i Finnmark «som NATOs grenseområde mot despotstaten Russland». Teksten ble fulgt opp av en liknende sak, avlevert i en slags berettiget harme, uten at det sies at rettssaken er en del av ordningen Stortinget har vedtatt for å kartlegge og anerkjenne eksisterende rettigheter folk i Finnmark har opparbeidet gjennom langvarig bruk. Ytterligere en oppfølger, med tittelen Land og vann, mann mot mann, med en formaning til sakens dommere, kom på nett på rettssakens siste dag – med et forutsigbart bifall i kommentarfeltene.

Hets og hatefulle ytringer bidrar ikke til nyanserte meningsbrytninger og konstruktiv samfunnsdebatt. Det er derimot et alvorlig samfunnsproblem, særlig blant de unge, som ikke kan legitimeres av ytringsfrihet. Derfor bør pressen i større grad vurdere hensikten med kommentarfelt og kommentarer som bidrar til hets. Mange aviser har avviklet ordningen med slike kommentarfelter. Jeg sier ikke at det nødvendigvis er veien å gå for alle, men skal slike debattflater fylle sitt formål, må man ta kostnadene med å moderere dem på en slik måte at de utgjør et rom også andre enn den nevnte engere kretsen føler seg trygg i.

Da Samefolkets dag gikk mot slutt for ett år siden, sendte jeg et leserbrev til Nordlys. Grunnen til det var nettopp hets, og at avisa, fremfor å publisere en redaksjonell hilsen på nasjonaldagen, fant plass til hilsener av en helt annen art; bl.a. en om at samene stammer fra Karelen. Nordlys fant imidlertid ikke plass til mitt leserbrev. I stedet publiserte avisa en noe reservert hyllest kalt Samefolkets triumf senere på kvelden. Heller ikke på denne dagen kunne imidlertid medarbeideren bak hyllesten, la være å sette spørsmål ved ledende samers motiver, eller on de frambar et samisk mangfold.

Nordlys er ikke den eneste avisa med kommentarfelt som tidvis fylles med usaklig og hetsende innhold, eller som trykker redaksjonelle bidrag som nødvendigvis ikke bidrar til å nyansere debatten. Blant avisene nordpå, og særlig blant de som utgjør en arena for å debattere samiske spørsmål, er avisa likevel den mest synlige. Også i opptakten til årets nasjonaldag har flere meningsbærere fra den nevnte kretsen betimelig posisjonert seg med innlegg som ikke er skrevet for å hylle dagen – og som nok vil høste den sedvanlige hetsen i kommentarfeltene.

Mitt ønske til Nordlys på Samefolkets dag er at avisa vurderer om dens kommentarfelter røktes forsvarlig, og dermed danner en arena for en konstruktiv meningsutveksling om samiske spørsmål. Det sistnevnte kan med fordel også vurderes før enkelte redaksjonelle kommentarer om samiske spørsmål publiseres.

Lihkku beivviin! Læhkoeh biejjine! Vuorbbe biejvijn!