Gå til sidens hovedinnhold

Et nordnorsk mirakel av historiske dimensjoner

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er et nordnorsk mirakel og en drøm at tungvekterne i energi og industriell utvikling i landsdelen ikke bare kan samle seg om et felles mål, men dertil ha innledet en prosess som gjør at Nord-Norge kan lede den enorme nasjonale omstilling til klimanøytral luftfart.

Det er nesten utrolig at de store kraftselskapene fra Varanger i nord til Helgeland i sør, Bodø-regionens Utviklingsselskap, forskningssentra i Bodø og i Tromsø, samt teknologisk basert industri så raskt har gjort felles sak. Her er det ingen lokaliseringsdebatt eller regional splittelse – luftfarten har samlet dem alle!

Ikke bare tar vi selv hånd om raskest mulig å muliggjøre at vår landsdel skal få en klima-nøytral luftfart med tiltak både på bakken og i luften. Men vi gjør det på en måte som resten av Norge vil nyte godt av, og som kan være startfasen på en ny eksportnæring i Nord-Norge, og denne gang ikke råvarer, men høyteknologi for luftfart og transport for øvrig.

Hvis vi spiller vårt kort riktig, så vil hydrogen- og elektriske fly innen 2030/35 bli å se på regionale flyplasser og kortbanenettet. Det vil skje ved at regionalt produsert hydrogen på basis av landsdelens enestående tilgang av fornybar elektrisk energi erstatter dagens fossile drivstoff.

Denne produksjonen krever så store mengder strøm at det må være kortest mulig avstand mellom energi- og hydrogen-produksjonen. Det finnes ikke noe ledningsnett som kan distribuere så store kraftmengder over lange strekninger – og selv om vi nok vil se både havvind og landbasert vindkraft, så er vannkraften i Nord-Norge det helt sentrale.

I Nord-Norge peker Bodø- og Saltenregionen seg ut til å lede denne omleggingen. Det er et lykketreff at Bodø får en ny flyplass og at Polarsirkelen lufthavn i Mo i Rana skal bygges ut, fordi det er fremtidens flyplasser med klimanøytrale løsninger vi ser konturene av. De vil bli flittig studert og besøkt av luftfartsnæringens folk fra inn- og utland.

Her finner vi også Glomfjord Hydrogen med landets beste kompetanse på bruk av el-kraft for sluttproduktet hydrogen. Og av like stor betydning er det at Luftfartstilsynet har sitt hovedkontor i Bodø, sammen med Widerøes flyselskap og en sterk avdeling av Avinor. Utvikling, sikkerhet og sertifisering må gå hånd i hånd.

Her er i praksis hvordan en klimanøytral luftfart skal bygges opp i Nord-Norge: Hydrogen fra Glomfjord kan med letthet fraktes med spesielle tankbiler til flyplassene. Og her må det bygges opp en helt ny teknologi for lagring av hydrogen og distribusjon direkte til fly og brukere på bakken, fordi det er store synergi-effekter her til skip, fiskefartøyer, biler og kanskje også tog. De teknologiske løsninger som utvikles her vil så tilpasses bruk på andre store flyplasser som Tromsø, Evenes, Alta og Banak – pluss kortbanene.

Selvsagt har vi ikke i vår landsdel all den kompetanse og den teknologiske base som er nødvendig. Vi trenger sterke strategiske samarbeidspartnere fra andre deler av Norge og luftfartsindustrien særlig i Europa.

Det blir ikke vanskelig, fordi spesielt i EUs store program for klimanøytral luftfart, Clean Sky, understrekes at det store grønne spranget bør innledes på strategisk viktige regionale flyplasser, beliggende i områder med stor tilgang på fornybar elektrisk kraft. Ekspertene kom frem til at flyplasser i kystområder i Nord-Europa pekte seg naturlig ut. Bodø var her i en klasse for seg.

Airbus-gruppen i Toulouse går nå i spissen globalt for å utvikle hydrogendrevne fly - og ivrer etter samarbeid om infrastruktur. For det hjelper ikke det minste med verdens mest klima-vennlige fly om du ikke har flyplasser som kan betjene dem! Erfaringene fra Nord-Norge vil være uhyre verdifulle for all luftfart, enten det er i Norge eller internasjonalt. Det er en helt ny verdikjede som skal utvikles og der alle aktørene er like nødvendige.

Og i Toulouse utvikles nå klimanøytrale fly for alle distanser. Airbus gruppen selv bygger velkjente A320i hydrogen-versjon , et fly av samme klasse som Boeing B737. Fabrikken ATR er verdensledende på regionale fly som kan dekke kortbanene – og så har vi et nystartet initiativ i Aura Aero som skal konsentrere seg om en rent elektrisk fly med batteridrift. Og nå har Boeing våknet. De varsler at de skal ha en hydrogenfly av klasse B 737 innen 2035.

Dermed er det begrunnet håp om at norsk innenlands flytrafikk på alle distanser samt Europa-trafikken kan være hydrogendrevet innen dette tidsrom. Under den avgjørende forutsetning at vi kan produsere hydrogen nok. Igjen kan Nord- Norge ha fulltreff, fordi det knapt finnes andre deler av Europa med så gode forutsetninger for storskala-produksjon og kort transport til markedene.

Bakgrunnen er nesten uvirkelig. Egentlig starter det hele med Covid19-utbruddet i mars i fjor. Luftfarten, flyindustri, flyplasser og flyselskaper over hele kloden og ikke minst i Europa, gikk ned for full telling. Kun enorme redningspakker fra regjeringene hindret fullstendig kollaps. Den franske og tyske stat gikk lynkjapt ut med milliardstøtte særlig til Airbus gruppen i Toulouse. Men de stilte en klar betingelse: Sett i gang utviklingen av klimanøytrale fly med hydrogen som drivstoff innen 2030/35. Den samme beskjed fikk flyselskapene.

Det er en gåte at hverken regjeringen eller Stortinget har stilt de samme krav bak milliardpakkene som er rullet ut her i landet. Hvorfor i all verden har ikke Norge sett hvor viktig det er å bruke denne gylne muligheten til å arbeide oss ut av den verste krisen siden den andre verdenskrig og i samme åndedrag oppmuntret industri og transport til straks å gå i gang med klimaløftet?

Kommentarer til denne saken