Gå til sidens hovedinnhold

Et lite kretsmesterskap

UiT har redusert utnevnelsen av nytt styre til et lokalt kretsmesterskap.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Høyre minner stadig mer om nepotismen i Arbeiderpartiet for 30 år siden. Partiet utnevner sine egne på rekke og rad i viktige stillinger og verv. Fiskeridirektoratet, Nordnorsk Kunstmuseum, og nå kan det samme skje ved UiT. Fagbakgrunn nulles ut når makten passer på sine egne, slik Harald Stanghelle skriver i en kommentar i Aftenposten onsdag.

Ved UiT har Høyre fått uventet hjelp fra rektor Anne Husebekk, som med et samlet styre i ryggen har pekt på NHO-direktør Christian Chramer som ny styreleder.

Husebekk fremstår som sikker på at departementet vil oppfylle hennes ønske. Til Nordlys sier hun: «Vi både håper og tror at departementet vil lytte til innspillet fra universitetsstyret». Det høres ut som kysten er klar i en sak der UiT ikke burde blande seg overhodet. Har det allerede vært kontakt med statsråden?

Husebekk løfter frem en kandidat som representerer sterke særinteresser. Han skal aksle styreledertrøya i landsdelens viktigste organisasjon. Dersom den utpekte kandidaten skulle ende opp som styreleder, vil det kanskje bli fortellingen om hvordan maktspill, nettverk og særinteresser viser seg å være sterkere enn hensynet til ryddige prosesser.

Rektoren viser en nesten oppsiktsvekkende iver etter å få «sin» kandidat på plass. Det er kanskje i orden rent lovmessig. Men selv om det juridiske skulle være på plass, er prosessen fra universitetsstyret ganske oppsiktsvekkende.

Det hele startet med at styret i en prosess som har vært lukket for offentligheten, plutselig utpekte sine egne etterfølgere. Det er en jobb for eierne i departementet, ikke for UiT. Men Husebekk gikk i gang uten i det hele tatt å lytte til bakkeplanet i egen organisasjon. Ingenting tyder på involvering, eller at det har vært noen valgkomite i arbeid. De utvalgte er bare utpekt i et lukket rom.

Det er ikke uproblematisk at UiT skal styres fra NHO og arbeidsgiversiden i Norge. Det er temmelig uvanlig for universiteter. Og kan noen forestille seg reaksjonene dersom en Ap-ledet regjering hadde utnevnt en LO-topp uten erfaring fra utdanning og forskning, som styreleder for UiT?

Debatten om styreledervervene ved universitetet har skapt bølger i småbyen. Vi ser en god del nesegrus beundring for den foreslåtte styrelederen, som er et kjent navn. Hans kone, som allerede har varslet sitt kandidatur som Høyres ordførerkandidat i Tromsø i 2023, har allerede rykket ut med et intenst forsvar av ham.

Og ikke minst ser vi et annet og lite sympatisk særtrekk ved Tromsø; tendensene til latterliggjøring av de som har prinsipielle innvendinger.

Sånn går dagene i en by der makten ofte snakker hverandre etter munnen uten korrektiver. Den sterke trangen til å ønske lokale navn i viktige posisjoner er kanskje naturlig. Men gudene skal vite at det ikke er en garanti for suksess når Tromsø-nettverkene rekrutterer sine egne favoritter til styrelederverv i store offentlige organisasjoner.

De færreste glemmer hvordan denne metoden gikk fullstendig over styr i Helse Nord for noen år siden. Det viser hvor farlig det kan være å undervurdere politisk innsikt, ledererfaring og kjennskap til kjernevirksomheten.

UiT er ingen pølsekiosk, men en gigant med 17.000 studenter og 3000 ansatte. Et signal om at man ikke ønsker innblanding fra sterke navn utenfra er neppe noe som bygger en bro til verken Nord-Norge eller Norge.

UiT har vokst meget raskt de siste årene gjennom en rekke fusjoner med høgskoler. De spiller nå i den norske eliteserien for forskning, utdanning og kunnskap. Da er det neppe lurt å gjøre rekruttering av styremedlemmer til et lokalt kretsmesterskap.

Kommentarer til denne saken