Gå til sidens hovedinnhold

Et kinderegg for det beste av nostalgiske lengsler

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ser at skribent Tore André Gurandsrud (TAG) har foretatt en tekstanalyse av Trygve Hoffs Nordnorsk julesalme. Her faller ikke teksten i god jord. Særlig fordi salmen ikke er oppdatert på dagens nordnorske virkelighet.

Men la oss et øyeblikk stoppe opp ved de retoriske grepene (enn si knepene) til TAG, det vil si tekstanalysen. TAG inntar en hva man kan kalle naiv-realistisk lesemåte. Og med det som utgangspunkt, løftes teksten ut av sin kultur- og naturhistoriske sammenheng, og leses så inn i dagens Nord-Norge. Ut fra disse premissene tillater så skribenten TAG seg selv å raljere i sarkastiske ordelag over formuleringene i salmeteksten. Et retorisk verktøy som foreks komikere benytter seg mye av. Når utgangspunktet blir som galest, blir resultatet originalest.

I følge TAG savnes det meste i teksten. Den evner ikke å gjenspeile dagens Nord-Norge, og dermed ikke den moderne nordlendingens selvforståelse. Ikke beskriver den for eksempel de rike sesongfiskeriene i et kvoteregulert almenningshav, ikke gassproduksjonen på Melkøya, ei heller fylkessammenslåingen av Troms og Finnmark, etc, skal man lese TAG rett. Nordnorsk julesalme er så til de grader utgått på dato, at den fører bare til fremmedgjøring av dagens nordlending. Ja, så ille er det at TAG foreslår den strøket av repertoaret.

Men hvis det står så elendig til med denne teksten, hvorfor synger da stadig flere Trygve Hoffs Nord-Norsk julesalme, med inderlighet og patos, uten snev av ironisk distanse til tekstlinjene? Selv var jeg med å framføre den nå nylig. Da vi kom til Nordnorsk julesalme reiste folk seg i salen og sang med. Og det var midt på lyse dagen, uten sjenk ved bordene.

Er folk dårlige lesere? Har de ikke skjønt det TAG mener å ha sett? Eller er det TAG som ikke har forstått det folk begriper, når de så å si simultanoversetter teksten for seg selv mens de synger? For det må være noe her, et momentum i teksten som folk er i stand til å ta innover seg.

Et tankeeksperiment: enn om man anlegger samme lesemåte på andre julesanger som den TAG anvender overfor Nordnorsk julesalme? Hvordan skulle det da gå med strofer som Så går vi rundt om en enebærbusk – flere og flere kjøper jo plastjuletrær, endog selvroterende; så gjør vi så når til kirke vi går – i 2012 ble statskirkeordningen avviklet i Norge, og stadig flere melder seg ut av kirkemedlemskapet; osv. Da ble det etter hvert ikke mye å synge for. TAG er selv inne på tanken, og nevner i den forbindelse ”Romjulsdrøm” av Alf Prøysen. Men han forfølger ikke eget resonnement. For han skjønner nok at gjør han det vil han detronisere og spenne kråkefot for eget analyseprosjekt med Nordnorsk Julesalme.

Når folk synger Nordnorsk julesalme skjønner man intuitivt, umiddelbart at teksten omhandler mennesker og landskap fra flere tiår tilbake. Man synger om en svunnen tid, en solidaritetshymne til sin besteforeldregenerasjon, de som vi står på skuldrene av, som gikk foran oss og ryddet vei, som måtte ta mer enn en utfordring i forhold til naturkreftene, og kjempe mer enn en klassekamp. Sånn sett taler teksten til oss den dag i dag, om ikke å la seg undertrykke, underkue, ikke stå med hua i handa. Overfor hva? Tja, mobbing, rasisme, vellykkethetsidealet som sosiale medier legger opp til. Det er nok å ta av. I tillegg problematiseres relasjonen gud-menneske, der vårherre må tåle å bli gått etter i sømmene. Men det er gjort forstandig. Et opprør innenfor rammen av forsonende julefred. At teksten i tillegg er originalt formulert og makter å unngå de heftigste juleklisjeene, kommer godt med.

Og sist men ikke minst – teksten går julas ærend. Den taler til jula i oss, ei jul som innbyr oss å se tilbake, hegne om og hengivent slutte oss til julas ritualer og tradisjoner, senke skuldrene, ”puste på ei stund”, komme i tale med oss selv og våre nære relasjoner. Ja, sågar med våre avdøde gjennom å minnes dem, sette lys på grava. Nordnorsk julesalme er på mange måter også et rekviem, der vi i tillegg til å synge om- også synger for våre avdøde, og dermed vår egen sorg og savn. Kort sagt er teksten et kinderegg for det beste av nostalgiske lengsler. Nordnorsk julesalme rører ved dybder i oss som kan bevege og ha mentalhygienisk effekt.

I så måte er det bare en ting å si: Deilig er Jorden (om enn tiden vi lever i) og Nordnorsk julesalme er kommet for å bli. Syng dem av hjertens lyst og fryd!

Kommentarer til denne saken